Hopp til innhold

Jens Breivik: – Jeg kunne gjort mer for ham om jeg vant omsorgen

Jens Breivik angrer på at han aldri fikk et bedre forhold til sønnen Anders Behring Breivik, og tror at terrorhandlingene kunne vært unngått dersom han hadde vunnet omsorgskampen i retten.

Anders Behring Breiviks far mener terrorhandlingene kunne vært unngått dersom han hadde fått omsorgen for sønnen.

ANGRER PÅ FRAVÆR: Jens Breivik føler skyld for at han var lite tilstede under sønnens oppvekst, og tror han kunne motvirket radikaliseringen hans dersom han hadde fått sjansen.

«Min skyld? En fars historie»

FERSK BOK: «Min skyld? En fars historie» kommer i bokhandlene i oktober.

Foto: Juritzen forlag

I Jens Breiviks bok «Min skyld?» beskriver terroristens far Jens Breivik sitt forhold til mannen som endte opp som Norges verste massedrapsmann.

Les: Jens Breivik: – Jeg kunne gjort mer

pressekonferansen torsdag møtte Jens Breivik selv pressen for første gang på lenge, og måtte blant annet svare på spørsmål om hvordan hans fravær i oppveksten kan ha bidratt til Anders Behring Breiviks radikalisering.

Nå sier Jens Breivik at han håper å kunne gjenoppta kontakten med sønnen på et tidspunkt.

Les anmeldelsen: – Breiviks fasade faller for første gang

– Jeg føler skyld og ansvar

NRK var blant de første mediene som fikk Jens Breivik i tale etter terrorangrepene. I Brennpunkt-dokumentaren «Fedrene» fra 2011 fortalte Jens Breivik om følelsene rundt sønnens grusomme handlinger.

– Jeg kan ikke forstå, jeg kan ikke tilgi, sa en tydelig rystet Jens Breivik til NRK den gangen.

Se programmet nederst i artikkelen.

I dag, over tre år etter terrorangrepene mot Oslo og Utøya, har han rukket å reflektere grundigere over sønnens ugjerninger.

– Jeg føler skyld og ansvar fordi jeg føler jeg kunne gjort mer for å ha kontakt med ham og være sammen med ham. Slik det ble, ble det for dårlig. Det tar jeg skyld og ansvar for.

Jens Breivik flyttet fra familien da sønnen var bare ett år gammel, og de to hadde sporadisk kontakt gjennom store deler av oppveksten.

Etter å ha mottatt bekymringsmeldinger om fra barnevernet i Norge, forsøkte Jens Breivik, som da bodde i Paris, å overta foreldreansvaret for Anders. Han tapte saken, og i boken skriver han hvordan han i samråd med advokaten ga opp å ta saken videre i rettssystemet.

Breivik inngikk imidlertid et forlik som sikret ham kontakt med sønnen, og fra 1984 og de neste tolv årene møttes far og sønn regelmessig.

Tror terroren kunne vært unngått

Til NRK i dag sier faren at han tror mye kunne vært annerledes dersom han hadde vunnet omsorgssaken.

– Hadde jeg fått omsorgsretten og han hadde flyttet sammen med meg, kunne jeg påvirket ham i positiv retning. Jeg kunne ha gjort mer for ham, jeg kunne diskutert ting med ham og fått ham til å utveksle meninger og dele ting med meg, sier Jens Breivik.

– Tror du terroren kunne vært unngått?

– Jeg tror det.

Etter terrorangrepene har Jens Breivik vært plaget av tanken på at ting kunne blitt svært annerledes dersom han hadde vært mer til stede i sønnens liv.

– Jeg sitter med en følelse av anger og tristhet over det som har skjedd og over mitt forhold til ham. Det plager meg i tankene at ting kunne vært annerledes.

Da sønnen var 16 år opphørte kontakten. Faren forklarer at de begge var dårlige til å ta initiativ, og at kontakten opphørte av seg selv.

Håper å gjenoppta kontakten

I dag angrer Jens Breivik på at han ikke gjorde mer for å opprettholde forholdet til sønnen.

– Etter at han forsvant som 16-åring, tok jeg dessverre ikke mer kontakt med ham. Det angrer jeg på. Jeg håpet jo han ville tatt kontakt med meg, forklarer han.

I et brev fra fengselet fraskrev Anders Behring Breivik seg farsarven og krevde at faren skulle omfavne hans syn dersom de to skulle ha fortsatt kontakt.

Faren håper likevel at sønnen på et tidspunkt endrer mening, og at de to kan gjenoppta en form for kontakt.

– Jeg har et lite håp om at vi, hvis han begynner å tenke seg om og tar avstand fra sine ekstreme handlinger, kanskje kan ha et forhold, men det ser ikke slik ut i dag.

Les også: – Breiviks fasade faller for første gang

Jens Breivik i Brennpunkt

MØTTE JENS BREIVIK I 2011: Se Brennpunkt-dokumentaren «Fedrene», der reporter Runar Henriksen Jørstad møter terroristens far og stefar.

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter