Fredag åpner utstillingen «Imagine Brazil» på Astrup Fearnley Museet i Oslo. Dette er den fjerde i rekken av utstillinger som tar for seg samtidskunsten i ulike regioner rundt omkring i verden.
Det var Nord-Amerika i 2005, Kina i 2007, og India i 2009. Nå er turen altså kommet til Brasil.
Kraftfull utstilling
«Imagine Brazil»er en utrolig energisk og kraftfull utstilling. Utstillingen favner i utgangspunktet 14 unge kunstnere, men tradisjonen tro er det flere mindre utstillinger i utstillingen.
Blant annet har de ulike kunstnerne fått mulighet til å invitere med en eldre mer etablert brasiliansk kunstner. På mesaninen i museet får vi på denne måten et rikt og spennende innblikk i den nære, brasilianske kunsthistoriske fortid.
Kunsthistoriske referanser
Utstillingen byr på mange sterke arbeider. Et av de mer oppsiktsvekkende prosjektene er kunstneren Thiago Martins de Melos tre monumentale malerier malt i sterke farger, med tykke, oljerike penselstrøk.
Bildene er bygget opp av løsrevne figurative elementer. Noen delmotiver er skildret helt realistisk, mens andre partier har et oppløst nesten impresjonistisk uttrykk.
Han jobber med dramatiske, barokkinspirerte lys- og skyggeeffekter. Slik sett er arbeidene bærere av et rikt spekter av kunsthistoriske referanser, samtidig som de har et klart graffiti-inspirert uttrykk som knytter dem til vår egen tid.
Blandingskultur
De Melos malerier er også spekket med historiske og politiske referanser. Det ene bildet viser blant annet den brasilianske urbefolkningens kamp mot landeierne.
Midt i bildet ser vi tre store øyne; til høyre et rolig blikk mot gyllen hud, til venstre et oppsperret, angstfullt blikk med hvit hud, og i midten et sorgtungt blikk mot rødbrun hud. Den hvites oppsperrede angstfylte øye kan sees som bilde på hvordan selv herskerklassen ikke kan finne fred og tilfredshet i samfunn der ulikhetene er så store.
Maleriet viser også den moderne slavedriveren i dress og med pisk. Slaveriet ble på papiret opphevet i 1888, men det lever visstnok i praksis i beste velgående.
Dette er tematikker som De Melo tar fatt i. Han tematiserer den brasilianske blandingskulturen, som både er preget av skarpe klasseskiller basert på hudfarge, men som samtidig er en så viktig del av brasiliansk identitet.
Levende maleri
Det er sjelden jeg opplever maleri som så levende, og så prekært på talefot med vår egen visuelle virkelighet. Det er noe i opphopingen av elementer, noe i det oppløste, det visuelt påtrengende, nesten slitsomt intense ved dette uttrykket, som gjør at det får meg til å tenke på vår egen visuelt overstimulerte billedvirkelighet.
Under overflaten
Et annet arbeid som er av en helt annen karakter, men som jeg også ble veldig fascinert av, var et maleri eller et kombinasjonsuttrykk av kunstneren Adriana Varejão. Det er et hvitmalt lerret, rutet opp med lysebrun farge i presise kvadrater, slik at overflaten ser ut som et flislagt gulv.
Midt i bildet sprekker den overflaten opp i et stort gapende sår, der det velter ut en materie som likner, blod, ødelagte sener og tarmer, og dette er ikke noe hun har malt, men noe som er formet skulpturelt, og som tyter ut av maleriet i fysisk forstand.
Denne kontrasten er utrolig heftig, mellom det sterile, lukkede fliseuttrykket, og det organiske, blødende, puslende såret, som et mektig bilde på hvordan vi kan kjempe for å holde de eruptive understrømmene i sjakk, men til syvende og sist vil det ulmende ubehaget komme til overflaten.
Regionalt fokus
I utgangspunktet synes jeg nok det er mange andre innfallsvinkler til kunst som er mer spennende et slikt regionalt fokus; Man kommer veldig fort i skade for å konstruere eller eventuelt bekrefte mystiske forestillinger om stedet man presenterer.
Men dette er jo noe utstillingen problematiserer allerede i tittelen. «Imagine Brazil», heter den, og peker slik på det dypt subjektive som ligger i utvelgelsen og presentasjonen.
Dette er deres perspektiv, deres forestilling om det enorme mangefasetterte søramerikanske landet Brasil. «Imagine Brazil» er en vital og meget tankevekkende utstilling.