Når Boubacar Traoré – eller Kar Kar, som han kalles hjemme i Mali – kommer med ny cd, er det en begivenhet. Det er første utvielse på åtte år og bare hans fjerde på de siste tjue. Men mer enn det. Før det var det tjue år siden sist man hørte fra ham. Kar Kar er en legende, og det er et langt liv med opp- og nedturer som skinner som en solnedgang i musikken hans nå.
Mali Twist
Han fikk navnet Kar Kar fordi han i sin ungdom var en støver på fotballbanen – ”kar kar” betyr "drible drible". Men det var musikken som tok ham, og da Mali ble selvstendig i 1960, var det hans låt ”Mali Twist” som uttrykte optimismen til folket i den unge nasjonen. Men han forsvant fra kartet på 1960-tallet, og nye stjerner som Salif Keita og Mory Kanté dukket opp, mens det var den unge Ali Farka Touré som kom til å gjøre ørkenbluesen fra Mali verdensberømt.
Jobbe på fabrikk
I tjue år hørte man ikke fra Boubacar Traoré, men comebacket i 1987 skapte begeistring i hjemlandet. Internasjonal berømmelse blir det imidlertid ikke av slikt. Han dro til Frankrike, ikke for å spille musikk, men for å jobbe på fabrikk. Og det kunne vært det siste man hørte fra Boubacar Traoré, hadde det ikke vært for en entusiastisk gjeng i det britiske plateselskapet Sterns, som hadde fått høre noen gamle LP-er med Kar Kar og bestemte seg for å søke ham opp.
Respekt
De fant ham til slutt i Paris og overtalte ham til å gå i studio. Resten er en fire cd-er lang historie som har gjort Boubacar Traoré til et respektert – om ikke verdensberømt – navn på blueshimmelen. Det fortelles at da han og Ali Farka Touré møttes for første gang, var det Ali som bar gitaren til Kar Kar. Ali selv var rik og hadde grammypris på hylla, men det var Boubacar Traoré som var mesteren.
Sorgløs melankoli
Nå er han 69 år gammel, Boubacar Traoré, og når han nå har gått i studio med en kvartett med munnspill og perkusjon, i tillegg til hans egen gitar og stemme, så hører man tydelig at han ikke behøver noe mer. Det er tilbakelent og velvoksent, det er melankolsk på en sorgløs måte. Det er som om han sier: "Slik ble livet. Jeg har levd det - her er min sang". Og hvilken sang! Boubacar Traorés styrke er hans uanstrengte stemme, som slår fast at sang ikke handler om teknikk, men at du har noe på hjertet og evne til å formidle det.
Visdom
Boubacar Traoré synger om de store spørsmål i de nære ting: om betydningen av fred i familien, om døden som noe uunngåelig man ikke behøver frykte, om barnas betydning for Malis fremtid - visdom, altså, om man får bruke et pompøst ord. Jeg skjønner jo ikke tekstene hans når han synger, men den uendelige malibluesen spilt og sunget av Boubacar Traoré vitner om visdom, intet annet. Jeg bøyer meg i ørkenens sand.
Boubacar Traoré: Mali Denhou (Lusafrica 562492)
