Hopp til innhold

Dette kalles den beste norske litteraturen

Ny litterær kanon lansert i dag.

Dag Solstad

PÅ LISTA: Dag Solstads «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land».

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Allerede dagen etter at  Aschehoug lanserte "Den norske litterære kanon", kommer det en ny.

Knut Hamsun ca 1890

PÅ LISTA: Knut Hamsuns 'Mysterier'.

Foto: SCANPIX

Under litteraturfestivalen på Lillehammer i dag ble "Norsk kanon" lansert. Ordet «kanon» er for øvrig gresk og betyr rettesnor eller målestokk.

 

En jury bestående av ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen, har valgt seg 25 verk skrevet mellom 900 og 2006 som de mener bør inngå i en norsk, litterær kanon.

Fagjuryen er nedsatt av Litteraturfestivalen på Lillehammer, og består av ti kvalifiserte, men likevel subjektive lesere av norsk skjønnlitteratur.

Her er listen:

1. Voluspå

2. Snorre Sturlason Kongesagaene

3. Petter Dass - «Nordlands trompet»

4. Ludvig Holberg - «Erasmus Montanus»

5. Henrik Wergeland - «Jødinden»

6. Asbjørnsen & Moe - «Norske folkeeventyr»

7. Camilla Collett - «Amtmandens døtre»

8. Aasmund Olavsson Vinje - «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»

9. Henrik Ibsen - «Peer Gynt»

10. Fridtjof Nansen - «På ski over Grønland»

11. Arne Garborg - «Fred»

12. Knut Hamsun - «Mysterier»

13. Sigbjørn Obstfelder - «Digte»

14. Sigrid Undset - «Kransen»

15. Olav Duun - «Menneske og maktene»

16. Cora Sandel - «Alberte og friheten»

17. Tarjei Vesaas - «Fuglane»

18. Olav H. Hauge - «Dropar i austavind»

19. Gunvor Hofmo - «Fra en annen virkelighet»

20. Rolf Jacobsen - «Hemmelig liv»

21. Jan Erik Vold - «Mor Godhjertas glade versjon : ja»

22. Kjartan Fløgstad - «Fyr og flamme»

23. Dag Solstad - «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land»

24. Jon Fosse - «Nokon kjem til å komme»

25. Øyvind Rimbereid - «Solaris korrigert» 

 

Bare fire kvinner

Ni av disse er dikt-/poesisamlinger, mens ni er romaner. Tre av verkene er prosa, to er skuespill, og to er reiseskildringer.

Bare fire av de 25 verkene er skrevet av kvinner.

Mellom 1950 og 1980 er bare diktsamlinger utvalgt, bortsett fra Vesaas' "Fuglane".

 

Gert Nygårdshaug

KRITISK: - Det er blitt verre enn Vatikanet her i Norge nå, sier forfatter Gert Nygårdshaug om kåringen. Han er ikke med i den offisielle kanonen, men topper foreløpig folkejuryens telefonavstemming med ”Mengele Zoo”, til sin egen overraskelse i selskap med Hamsuns ”Pan” og Ibsens ”Peer Gynt”.

Foto: Scanpix / Scanpix

- Verre enn Vatikanet

Ikke alle forfattere er like begeistrede over kanoniseringen av litteraturen.

Forfatter Gert Nygårdshaug lar seg ikke imponere over aktiviteten på kanoniseringsfronten.

- Det er blitt verre enn Vatikanet her i Norge nå. Det blir så tilfeldig hvilken litterær elite som sitter og bestemmer hvem som skal inn på disse listene, sier han.

Hva trenger vi sånne lister til?

- Det er nok de som styrer bokmarkedet i Norge som er mest opptatt av disse listene, fordi de vil skape blest om bøkene og øke salgstall, sier han.

- Litt artig

Nygårdshaug er likevel ikke utakknemlig for å befinne seg på en liste selv. Foreløpig topper Nygårdshaug folkejuryens telefonavstemming med ”Mengele Zoo”, til sin egen overraskelse i selskap med Hamsuns ”Pan” og Ibsens ”Peer Gynt”.

- Jeg er utrolig glad for å havne i selskap med store forfattere. Selv er jeg jo relativt ukjent, så det er jo litt artig å havne på en sånn liste, sier han, men legger til:

- Men jeg er egentlig negativ til at man lager sånne lister.

- Forenkles og svarthvitt-gjøres

 

Anne B. Ragde

- Det er jo et tegn i tiden at ting skal forenkles og svarthvitt-gjøres, sier Anne B. Ragde.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

Anne B. Ragdes roman ”Berlinerpoplene” befinner seg på den samme folkejurylisten. Hun kaller litterære kanoner ”et kart i jungelen”.

- Man tenker at hvis jeg leser de bøkene har jeg ikke gjort noe dumt, i hvert fall. Da har jeg fått med meg litt. Men det negative er at man singler ut noen veldig få bøker, og hele poenget med litteratur er at det skal være et hav av bøker å velge mellom. Det forenkler leseglede og leselyst, synes jeg.

Hun er ikke overbevist om at vi trenger slike lister.

- Det er jo et tegn i tiden at ting skal forenkles og svarthvitt-gjøres, sier hun.

- Mest morsomt

Forfatteren Linn Ullmann, på sin side, synes kanoniseringen er en kilde til morsomme debatter. Hun synes ikke en kanon kan sees på som en endelig vurdering, fordi en kanon er noe som oppstår over tid. 

 

Linn Ullmann

- Vi kan ikke i dag vite hva som kommer til å stå igjen som viktig i framtida, sier Linn Ullmann.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

- Nå er det kanondebatt over alt. Det kommer lister, og da blir det unektelig debatter. Mange kommer til å hisse seg opp, og diskutere bøker. Selv synes jeg ikke det er problematisk, jeg synes det er mest morsomt.

   - Man kan ikke kanonisere samtidslitteraturen, for en kanon er det som har overlevd en lang tid. Vi kan ikke i dag vite hva som kommer til å stå igjen som viktig i framtida. Disse listene kan vi holde på med som et utgangspunkt for samtale om hva som er viktig litteratur, sier hun, og legger til:

- Vi kan alle være enige om at Shakespeare er selvsagt innen vår store vestlige kanon. Men om Dag Solstad eller Hanne Ørstavik er i vår samtidskanon vil bare tiden vise, sier hun.

Som om ikke det var nok: Dagbladet og Nitimien skal sammen lage ”En folkets kanon”.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober