50 år gamle Ali Smith har alltid lekt seg med ord. Helt fra debuten i 1995 med med novellsamlingen Free Love and Other Stories etterfulgt av novellsamlingen Other Stories and Other Stories. Hun har skrevet noveller, romaner, skuespill, skriver for Times Litterary Supplement og The Guardian, er prisbelønnet og oversatt til mange språk. Til norsk er hun så heldig å bli oversatt av Merete Alfsen, som synes å ha like stor glede av å finne frem til det helt konkrete ordet, og aller helst ord med dobbel betydning. Alfsen skal ha sin bit av æren for at Ali Smith har opparbeidet seg et entusiastisk og trofast publikum i Norge.
Blant entusiastene er jeg. Å lese Ali Smith er alltid en overraskelse, selv om stilen går igjen fra bok til bok. I På stedet mil handler det om den middelaldrende Miles, som låser seg inne på et rom i et hus der han er middagsgjest og nekter å komme ut. Vertskapet vil ikke ødelegge den dyrebare 1700-tallsdøren, og dermed blir mannen værende. Han har tilgang til vann, mat sender de ham i tynne strimler under dørsprekken.
Les også anmeldelsen av:
Hver sin historie
Ali Smith: 'På stedet mil', Oversatt av Merete Alfsen, Oktober 2012
Men vel så mye som denne "usynlige" hovedpersonen, er det 9 år gamle Brooke som er i sentrum. Smart, veslevoksen og interessert i nye ord og ordenes betydning. Boken vrimler av vitser og ordspill, selve tittelen henspiller på Miles, som trår tusenvis av mil på ergometersykkel mens han er innelåst. Foruten Brooke møter vi Anna, Mark og gamle Mrs. Young, som alle har hatt sporadisk, men skjellsettende kontakt med Miles.
Hva boken handler om i tillegg til denne leken med ord? På stedet mil er en historie om fortellingens betydning, om kunst og iscenesettelse ( for snart er hagen utenfor huset full av mennesker som håper å få et glimt av Miles gjennom vinduet - og den motvillige vertinnen ser sitt snitt til å tjene penger på buttons, T-skjorter og andre Miles-effekter).
Protest mot trangsynthet
På stedet mil byr på ulike historier om vennskap, undring, samhørighet og ikke minst trangsynthet. Arrogant engelsk middelklasse får så det holder, men kanskje er det trangsynthet i seg selv, først og fremst, som er mål for Smiths grove skyts? Der også holdninger til homofili og hudfarge blir synliggjort på det mest avslørende.
Ali Smith tumler rundt med begreper som tid og historie (huset ligger ikke i London-forstaden Greenwich for ingenting...). Under den lekende overflaten banker et alvor som aldri blir tyngende, men som er der, trofast som et urverk, og som utsier sannheter om livet som gir mening.
