Hopp til innhold

Etterlyser dugnad for flere bøker på samiske språk

Forlagsredaktør Ragnfrid Trohaug er redd for at samiske barn ikke har nok bøker på eget språk. Hun tror elektroniske utgivelser kan utgjøre en forskjell.

Ragnfrid Trohaug

– Når en er få folk i et språkområde, må en også oversette for å få opp tallet på bøker, mener Ragnfrid Trohaug. Hun stolt over at Samlaget bidrar med en digital utgivelse av «Jakob og Neikob» på de tre største samiske språkene.

Foto: Ann-Iren Finstad / NRK

Denne uken lanserer Samlaget en digital utgivelse av «Jakob og Neikob» på de tre største samiske språkene – sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Bokserien har tidligere fått gode anmeldelser, og ble av NRKs litteraturkritiker, Anne Cathrine Straume, karakterisert som «usedvanlig vellykkede bøker».

Ragnfrid Trohaug er redaktør for utgivelsen. Hun kan fortelle at selv om Samlaget er en stiftelse som har som hovedmål å gi ut bøker på nynorsk, vet de hvor viktig det er å ha mye, variert og god litteratur på eget mål:

– Derfor kjentes det riktig å gi disse to typene, Jakob og Neikob, et liv på samiske språk også.

LES OGSÅ: Kaptein Sabeltann snakker samisk

– Elektroniske utgivelser gir nye muligheter for små språk

Trohaug mener at ansvaret for en økning av oversettelser ligger hos flere:

– Når en er få folk i et språkområde, må en også oversette for å få opp tallet på bøker. Derfor er det viktig at det blir oversatt litteratur til samiske språk i mye større grad enn i dag. Dette er et ansvar både samiske forlag, Sametinget, men også norske forlag må ta, sier Trohaug, før hun legger til:

– Tenk om det fantes insentiv for norske forlag å gi ut også på samiske språk. Med en felles dugnad kunne en ha økt tilfanget radikalt.

Selv mener Samlaget-redaktøren at elektroniske utgivelser kan være løsningen for å få mer litteratur oversatt til samiske språk:

– Elektroniske utgivelser gir nye muligheter for små språk, nettopp fordi trykkekostnadene for bildebøker i små opplag er veldig høye.

Utvikler ny litteraturstrategi denne høsten

Davvi Girjji beaivválašjođiheaddji Marit Alette Utsi

Nestleder i det samiske forlaget Davvi Girji, Marit Alette Utsi, påpeker at det er Sametingets prioriteringer som avgjør hva som blir utgitt av de samiske forlagene.

Foto: Anne Olli / NRK

Nestleder i det samiske forlaget Davvi Girji, Marit Alette Utsi, sier at de også har sett på muligheten for elektroniske utgivelser, men påpeker at det er Sametingets prioriteringer som avgjør hva som blir utgitt:

– Mengden av søknader som Sametinget får, er mye større enn budsjettet som er satt av til litteratur.

Rådsmedlem i Sametinget, Henrik Olsen, erkjenner at de økonomiske rammene ikke er tilstrekkelige for å imøtekomme pågangen fra forfattere og forlag som ønsker å utgi samiskspråklig litteratur:

– Dette er et stort, udekket behov og krav som Sametinget tar på alvor, og som vi jobber kontinuerlig med for å kunne innfri, sier Olsen.

Han forteller at det denne høsten skal utvikles en ny litteraturstrategi, der publisering og distribusjon vil være blant temaene:

– Vi ønsker at samisk litteratur skal være tilgjengelig på de plattformene som benyttes av unge og andre lesere. Elektroniske utgivelser kan også være kostnadsbesparende, noe som igjen kan bidra til flere utgivelser.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober