Litteraturkritiker og krimekspert i NRK, Leif Ekle, mener det er lite nytt i norsk krimlitteratur i år, og at det kjennes som om alt du har lest, har du strengt tatt lest før. Som jurymedem i Brageprisen for klassen for beste krimbok, har han lest seg opp gjennom året.
- Les:
NRKs krim-anmelder Leif Ekle mener det er lite nytt blant årets norske krimbøker. Likevel, krim er en egen klasse i årets Brageprisen.
Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRKI tillegg til har han merket seg Pål Gerhard Olsens bok «Bålet». Selv om den ikke markedsføres som krim.
– Han er mest interessant av dem alle, selv om den ikke markedsføres som krim, sier Leif Ekle.
- Les NRKbok-bloggen:
Terror på 17. mai
Blant de norske krimbøkene denne høsten er historiene lagt til både Norges nasjonaldag, med terroranslag i fredelig småbyliv, voldsomme hendelser i hverdagslige miljøer, grums fra andre verdenskrig og en journalist som roter seg inn i noe som blir dramatisk for familien hans.
«Banesår» av Thomas Enger
Allerede før journalist Thomas Enger debuterte på norsk som forfatter i 2010, vakte boken oppsikt i utlandet. Siden er serien om hovedpersonen Henning Juul solgt til hele 26 land. «Banesår» er hans femte og siste om krimjournalist Juul.
«Et hardt slag» av Jan Mehlum
På selve nasjonaldagen rystes fredelige Tønsberg av et terroranslag midt på torget. Et farlig spill pågår.
«Min mor har en saks i ryggen» av Unni Lindell (Noveller)
Det handler om vanlige mennesker i hverdagslige mijlør. Alt er tilsynelatende normalt, men under overflaten er ingenting som du tror. Lindells kriminalromaner er solgt i nærmere to millioner eksemplarer bare i Norge, og er dermed en av våre mestselgende forfatterne.
«Tilfellet Blumenfeld» av Espen Holm
Egentlig ville Holm skrive boken som en roman.
– Krim er som ferskvare, og har ikke like lang levetid som romaner, men forlaget mente historien gjorde seg best som krim, sier Espen Holm.
- Les intervjuet:
Drapsgåter og klima-utfordringer
Leif Ekle sitter i årets Brage-komite for kategorien åpen klasse som i år er viet krim. Her er de fire krimromanene som juryen mener er de beste, og her kjemper tradisjonelle mord-gåter mot klima-problematikk.
«Kureren» av Kjell Ola Dahl
En drapsgåte fra krigsårene som finner sin konklusjon og løsning i 1967 – med for- og etterspill lagt til våre dager. Historisk krim er ikke lett å skrive, mente anmelder Leif Ekle om boken da den kom ut.
«Kistemakeren» av Frode Granhus
En gutt finner en filmtape med uhyggelig innhold. Den viser opptak av en ung jente som er innesperret i en kiste. Saken kommer opp igjen, og etterforsker Rino Carlsen, som hadde håpet på rolige dager i Lofoten, må trå til igjen.
«Brødrene Vega» av Lars Lenth.
Miljøthrilleren tar for seg kampen mellom en sossete aktivist fra Bærum og brødrene Vega som gjør gode penger på antibiotika-proppet lakseoppdrett.
«Mere blod» av Jo Nesbø
Dette er Jo Nesbøs andre krimbok i år. Det er velskrevet og litt spennende, men historien har vi lest før – mer enn én gang, mente anmelder Leif Ekle om boken da den kom ut i høst. Den har handlingen lagt til Finnmarksvidda.
Grøss og lovløshet i oversatte krimbøker i høst
«Avslørt» av Renée Knight
Blant de oversatte krimbøkene bokhøsten 2015, er den britiske krimdebutanten Renée Knight, som allerede er solgt til flere land. Hun skriver i den litterære sub-sjangeren Domestic noir.
Renée Knight har tidligere jobbet i BBC, men synes det er mer rom for å gå inn i personenes tanker i bokform. Hun debuterer med en historie om noe av det skumleste hun selv vet, i «Avslørt».
Foto: Hilde Bjørnskau / NRKI «Avslørt» dukker ikke krimgåten opp i starten, som i tradisjonell krim. Historien starter med at den kvinnelige hovedpersonen Cathrine finner en bok på nattbordet, som hun ikke kjenner igjen. Den handler om hennes eget hemmelige liv. Alt er ikke som det ser ut.
– Jeg tror alle familier har hemmeligheter. Det du velger å holde tilbake, kan bli ødeleggende. Hjemmet er stedet der de mest destruktive ting kan skje, sier Knight.
Filmrettighetene er kjøpt av FOX Searchlight. Selv liker Knight psykologiske thrillere.
«Det som ikke dreper oss» av David Lagercrantz.
Den svenske journalisten og forfatteren ble hanket inn av forlaget til avdøde Stieg Larsson, for å skrive videre på «Millenium-serien». Det fikk han mye kritikk for i høst.
– Han var en mester på å skape komplekse universer, og historier med mange tråder. Slikt krever mye tankearbeid. Lisbeth Salander er en ikonisk figur, så jeg var livredd for å ikke yte henne rettferdighet, sa David Lagercrants
#krimroman-tips fra Twitter:
Vi ba leserne tipse oss om de beste krimbøkene de har lest i år, og vil anbefale.
Del DINE #NRKlesetips med oss.
Bøker på TV
«Galvaston» av Nic Pizzolatto
Krimboken er forfatterens romandebut og forløperen til den populære TV-serien «True Detective». I romanen er alle skurker, og politiet er fraværende. Det er fullt mulig å se karakteren Roy Cady som en projeksjon av Rust Cohle i «True Detective», mente Leif Ekle om boken da den kom ut i vår.
«Alex» av Pierre Lemaitre
Det er slett ikke sant at all den gode kriminallitteraturen kommer fra Norden, mente anmelder Leif Ekle om denne franske krimboken som kom ut tidlig i vinter:
«House of Cards» av Michael Dobbs
TV-serien er basert på Michael Dobbs' roman med samme navn. Boken kom første gang ut i England i 1989 og inspirerte serieskaperne til å lage den kjente Netflix-serien. Den norske oversettelsen er av Dobbs` oppdaterte utgave fra 2014.
«Kalde skygger» (Noveller) av Henning Mankell, Håkan Nesser, Åsa Larsson, Malin Persson Giolito, Åke Edwardson, Tove Alsterdal, Eva Gabrielsson, Anna Jansson og Dag Öhrlund.
«Sannheten og andre løgner» av Sascha Arango.
Krimdebutanten Sascha Arango har skrevet en krimbok utenfor allfarvei. Den er både spennende og utfordrende på det psykologske planet, mener anmelder Ekle:
