Kritiseres for blurbe-praksis

Deilig, opprivende bok, jeg falt hodestups, står det på omslaget til debutant Therese Aasviks roman «Fie faller».

Kommentaren er skrevet av Merete Løndal, som til daglig jobber som billedkunstner. Hun er en av fire manuslesere som kommer med positive omtaler på Aasviks bokomslag.

Men hvem er egentlig disse som roser forfatterens litterære debut opp i skyene med hver sin blurb?

– De som har uttalt seg, er kvinner i min omgangskrets, men ikke de nærmeste vennene. Jeg har spurt akkurat disse damene fordi de er oppegående, kule damer som i sine forskjellige yrker og roller kan ha forskjellige blikk på en sånn bok, forklarer Aasvik.

• Les: Ikke kødd med blurben! | Bokbloggen

Leser du denne saken på mobil? Nederst i saken kan du se hva tre andre forlag sier om blurbing.

Skamrødmer på forlagets vegne

Litteraturkritiker i Morgenbladet, Bernhard Ellefsen, er svært kritisk til blurbe-komiteen.

– Når et nærmest tilfeldig utvalg av forfatterens venner kalles inn for å skryte av en bok, har den allerede nokså meningsløse blurben nådd sitt absolutte bunnpunkt, hevder Ellefsen.

– For oss lesere er det neppe problematisk, vi gjennomskuer dette enkelt. For et forlag med en viss selvrespekt er det derimot totalkollaps, sier han.

Ellefsen kritiserer også Vigmostad Bjørke for å bruke interiørdesignere og kommunikasjonskonsulenter til å skrive blurber.

– Med mindre vi snakker om en bok som behandler enten interiørdesign eller kommunikasjonsfaglige problemstillinger, er det fullstendig latterlig. Kanskje betyr dette at forlaget har gitt sine litterære ambisjoner på båten, ellers kan vi ikke annet enn å skamrødme på deres vegne. Og hvis jeg var forfatter, ville jeg protestert høylytt mot å ha så elendig formulerte karakteristikker på omslaget av boken min.

– Forfatteren ønsket uttalelser fra vanlige lesere

Aasviks redaktør i Vigmostad Bjørke, Karen Forberg, synes ikke blurbe-praksisen rundt «Fie faller» skiller seg ut i vesentlig grad fra den etablerte praksis rundt bruken av omtaler fra lesere som ikke er profesjonelle anmeldere.

– Det har i mange år vært vanlig praksis i utlandet, og også her hjemme, at for eksempel forfatterkollegaer uttaler seg om hverandres bøker. I Norge vil dette i de fleste tilfeller dreie seg om forfattere som kjenner hverandre, mange av dem godt. De fleste forfattere er, i likhet med for eksempel billedkunstnere, ikke profesjonelle lesere, sier Forberg.

Hun mener det var naturlig for Aasvik å gå til sine kolleger i vid forstad for tilbakemelding da forfatteren ønsket uttalelser fra helt vanlige lesere.

Redaktøren ønsker ikke å kommentere vurderingen til litteraturkritiker Bernhard Ellefsen.

– Det får stå for Ellefsens regning, sier hun.

Hva synes du om blurbing? Skriv din mening i kommentarfeltet.