Hopp til innhold

Kjærlighet og lengsel på Island

Tragisk kjærlighetsroman tok Island med storm. Etter finanskrisen er det igjen rom for historier fra bondekulturen.

Bergsveinn Birgisson

Bergsveinn Birgisson er født og oppvokst på Island, men har bodd i Norge i flere år. Han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for boka «Svar på brev frå Helga».

Foto: Seppo Samuli/Norden.org

I en tid der den selvbiografiske skjønnlitteraturen florerer, og bøkene blir lengre og lengre, går den islandske forfatteren Bergsveinn Birgisson motsatt vei. På 100 små sider kryper han inn under huden på sauebonden Bjarne og skildrer hans liv på Island tidlig på 1900-tallet. Det måtte en finanskrise til for at islendingene igjen skulle få sans for landets kulturelle arv, sier Birgisson:

Tilbake til naturen

– Det fantes en pengekultur på Island ved starten av 2000-tallet som la alt øde. Man klarte ikke skape noen verdier – verken kulturelle eller materielle, og i vakuumet som oppstod da denne pengekulturen brøt sammen, begynte islendingene å spørre seg om de virkelig hadde en kultur. Da kom det en dreining tilbake til røttene. Så islendingene tok godt i mot romanen! Det er et styrketegn at folk tåler selvkritikk; jeg kritiserer bylivet i Reykjavik, og så er det nettopp folk i Reykjavik som først og fremst har kjøpt boken.

Om den lille romanen Svar på brev frå Helga karakteriserer byen og det moderne livet i krasse ordelag, så har islendingene trykket boken til sitt bryst. Den er blitt en bestselger, ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, har vært satt opp som teater og skal nå bli film.

Transformasjon

Svar på brev frå Helga

Forfatteren bor i Bergen, der han for fire år siden disputerte med doktoravhandlingen «Inn i skaldens sinn. Kognitive, estetiske og historiske skatter i den norrøne skaldediktingen». Og selvfølgelig er den muntlige fortellertradisjonen fra Island holdt i hevd i romanen hans:

– Dette tar jeg fra erfaringer jeg har hatt med eldre folk, blant andre mine egne besteforeldre. De kunne sin historie og sine sagaer, det var som en del av nervesystemet deres. Hvis vi snakker om Svar på brev frå Helga som en bok som går inn i en genre av bonderomaner, så ville jeg prøve å lage en annerledes roman, jeg ville ikke ha pipe og hatt og se det hele utenfra, men være bonden, gå inn i ham. Dermed måtte jeg lære meg hans språk , hans metaforikk og hans interesser. Det ble et forskningsstudium, og det var dét som tok tid; boken inneholder ikke så mange ord, men den var sikkert ti år i emning.

Den store kjærligheten

I Svar på brev frå Helga – en tittel som på Islandsk også kan bety «Svar på hellige brev» – lar Birgisson den gamle Bjarne, som nærmer seg de 90, se tilbake på livet sitt og den altoppslukende kjærligheten til Helga. De var gift på hver sin side, men hadde et forhold som ble brutt da hun ble gravid og ville flytte med Bjarne til byen. Han valgte bort kjærligheten, til fordel for gården og sauene.

– Yngre lesere på Island kan ikke forstå ham. De synes han er en drittsekk som ikke går etter kjærligheten. Eldre folk derimot sympatiserer mer med ham; det er jo et valg mellom kvinnen, kjærligheten og byen på den ene siden og gården og sauene på den andre. Bjarne får et umulig valg og blir en tragisk helt. Når han skriver dette brevet mot slutten av livet, er han ikke helt forsont med seg selv. Han har i alle fall utviklet en evne til å plage seg for de valgene han har tatt. Det er kanskje en felles erfaring mange mennesker vil kjenne igjen? sier Bergsveinn Birgisson.

Muntlig fortellertradisjon

Men det er også stor komikk i islendingens roman:

– En tragisk kjærlighetshistorie blir for tung hvis ikke du har de nødvendige, kanskje litt selvironiske historiene med. Jeg har brukt muntlige fortellinger og anektoder som en slags leire; jeg har eltet sammen hendelser fra min families historie med gamle fortellinger og sagn. Målet mitt er å gi en form for respekt til den kulturen jeg vokste opp med.

- Den islandske bondekulturen var jo en kultur som hadde alt; kanskje ikke flott arkitektur og store slott, men alt det eksistensielle man behøver for å leve. Skal man vende ryggen til den kulturen, så har man vendt ryggen til sin historie. Hvis du i det hele tatt skal tenke på Island, så må du tenke som en bonde og fiskermann, og det er det jeg har gjort i denne lille romanen, sier Bergsveinn Birgisson.

Hør intervjuet med Bergsveinn Birgisson her:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober