– Det finnes selvfølgelig motstand mot feministers tankegang og politikk, sier forfatter Marta Breen.
Likevel synes hun ikke at det er et stort problem.
– Veldig mange unge mennesker forstår ordet feminisme, også veldig mange gutter, sier Marta Breen.
Snur alt på hodet
Sammen med Madeleine Schultz som er grafisk designer, og tegneren Jenny Jordahl har hun laget boken «F-ordet. 155 grunner til å være feminist».
De har snudd på rollene: Hvordan det ville se ut dersom menn ble kommentert slik kvinner blir?
– Du ser det veldig tydelig hvis du setter en mann der i stedet for en dame, og kommenterer på samme måte, som «hvorfor er kvinner er så opptatt av pensjon»? Det er veldig dumt sagt. Man hadde aldri sagt det samme om en mann: «Hvorfor er han så opptatt av pensjon?»
Den fjerde bølgen
Både Breen og Schultz har vært engasjert i feministisk arbeid, Breen som
og forfatter, og Schultz som redaktør i det feministiske nettstedet .– Vi er midt i en ny oppvåkning, mener Breen.
– Det virker som folk er mer interessert i likestilling og kjønnsroller og skriver og diskuterer det. Vi er veldig orientert mot det unge kvinner engasjerer seg i, som populærkultur og skjønnhetspress.
Breen tror vi nå er inne i en fjerde bølge av feminisme, som skiller seg fra stemmerettsaktivistene, 70-tallskvinnene og de første reaksjonen på skjønnhetspresset fra 90-tallet – da bøker som «Råtekst» og «Fittstim» kom ut.
Påvirkes uten å legge merke til det
– Årlig blir mellom 8 000 og 16 000 kvinner utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk. Det at jenters verdi og identitet i så stor grad knyttes til utseende, er også et stort problem, påpeker Breen.
– Vi får stadig rapporter om at skjønnhetspresset på unge jenter fører til depresjon, spiseforstyrrelser og ortoreksi, som er å ha et overdrevent fokus på sunn mat og helse.
– Vi er oppdratt med bildespråket som seksualiserer kvinner, men lar menn være vanlige mennesker, og lever så oppi det at vi legger nesten ikke merke til det, mener Breen.
- Se Marta Breen og Madeleine Schultz i Selskapet: