Hopp til innhold

Sobert om lengsel og savn

Dette er både refleksjon, selvbiografi og historie. Tomas Espedal har skrevet en vakker roman om savn og lengsel.

Tomas Espedal

Tomas Espedal er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2010.

Foto: Gyldendal forlag

Det är också ett uppdrag som kräver mod: att stanna kvar.

Utdrag fra Thomas Espedals bok

Dette sitatet av den svenske forfatteren Kristian Lundberg innleder Tomas Espedals roman "Imot kunsten" og sier mye om hva boken handler om:

Det kreves mot for å bli værende, for å ikke bryte opp eller bryte sammen når sorgen tynger.

Tapet av en mor

Jeg-fortelleren i boken, som har undertittelen "(notatbøkene)", er forfatteren Tomas Espedal. Han har mistet sin kone, og flytter til et hus på Askøy ved Bergen for å ta seg av deres felles tenåringsdatter.

Han vil være både far og mor for datteren, og livet styres inn i strenge rutiner med matlaging, vasking og tilstedeværelse. En tilstedeværelse som blir så påtrengende at datteren til slutt utbryter:

Hvorfor kan du ikke la meg være i fred, en dag alene, for meg selv, hvorfor kan du ikke komme deg ut av huset? (s 13)

Utdrag fra Espedals bok


I huset skriver forfatteren. Han skriver frem sitt eget liv og sin avhengighet av fellesskap, gjennom å skrive om besteforeldrene, om moren og faren, om de første kjærlighetsmøtene og om kjærlighet som tok slutt.

Tomas Espedal: Imot kunsten

Tomas Espedals bok 'Imot kunsten.

Foto: Gyldendal forlag

Nesten umerkelig går fortellingen fra "jeg" til "han", det er som om "han", morfar eller far, flyter over i "jeg". Hver fortelling blir en liten roman i seg selv, enten det handler om de to halvvoksne søtrene som blir jaget hjemmefra når faren får seg en pur ung ny kone, om gutten som blir sendt til slektninger på landet under krigen og savner sin mor, eller om fortelleren selv, som kommer i slåsskamp i nabolaget og flytter inn hos farmor i en periode av redsel for hevn.

Savn, lengsel, og kunst


I alle fragmentene i romanen, enten det er de små historiske fortellingene, i konkrete dagboksnotater, i poetiske partier, som nesten kan leses som dikt, eller i mer essayistiske passasjer, skriver Tomas Espedal om lengsel og savn. Og han skriver om det arbeidet det er å skape kunst.

Kanskje kan den nitide kampen med ordene sammenlignes med industriarbeiderens strev med maskinene?

"Den første setningen må være hard som stål", skriver Espedal, for senere å skrive at "Også språket mitt vil forandres, langsomt, som når vi bytter et navn ut med et annet, en setning med en ny, den første setningen, den må være myk som voks".

Jeg merker at trangen til å sitere fra Espedals tekst presser seg på. Setningene er så gjennomtenkte og velformulerte; de utgjør også på svært melodiøst vis en helhet. Også her er et avsnitt som kan karakterisere Espedals prosjekt:

Jeg vet ikke nøyaktig når alderdommen inntreffer, når den slår inn; på et bestemt tidspunkt mister vi evnen til å bestemme vår egen alder, vi blir yngre og yngre med årene, eller det kan være at vi står fast i flere aldre, at vi er nitten eller tredve og syvogfemti år av full kraft, på samme tid, det finnes ikke lenger én alder, men flere; det er en umerkelig overgang fra sannhet til diktning, vi dikter alderen og navnet, hvem vi er og hvem vi vil være. (s 155)

Utdrag fra Thomas Espedals bok

Livets gang

Rent formelt er boken delt inn i to deler, April og September. Jeg-fortelleren mister sin mor i april, datteren mister sin mor i september. Nedtegnelsene fra disse månedene er konkrete, detaljerte. De handler ikke om dem som er gått bort, men om fuglene som kommer tilbake, rhodondenronbuskene som blomstrer, eller om rognebærkvistene i den store vasen på skrivebordet som har mistet bladene og de røde bærene.

På 160 små sider tegner Tomas Espedal tre generasjoner, han tegner et landskap der tid og rom flyter over i hverandre, der tanker om ensomhet og tilhørighet tvinner seg rundt tanker om frihet og fengsel. Og han skriver om anstrengelsene for å skape kunst.

Det har ikke vært spilt møye. "Imot kunsten" er, etter mine begreper, et litterært kunstverk.

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter