Håper på renessanse for antikken

Kanon. Antikkens litterære tekster på norsk er et prosjekt nærmest uten sidestykke i norsk forlagsverden. Gjennom et langsiktig samarbeid mellom Institutt for historiske fag ved NTNU og Gyldendal forlag skal det dyrkes frem gode oversettere fra gresk og latin. Forlaget har nemlig som ambisjon å utgi alle de viktigste litterære tekstene fra den greske og romerske antikken til norsk. Dette er et arbeid som vil strekke seg over flere tiår, og listen over verk vil romme et sted mellom hundre og hundreogfemti tekster.

– Det utslagsgivende for prosjektet var at jeg leste vår egen utgave av Odysseen og fant ut at den var nærmest uleselig, sier forlagsdirektør Einar Ibenholt, som innrømmer at han selv har en affinitet for antikken.

– Jeg gjorde en undersøkelse i forhold til andre europeiske språk og fant ut at det på samtlige språk finnes et kontinerlig arbeid med å oversette og gjenutgi den antikke kanon. Bare her i Norge var det store mangler - i tillegg til at arbeidet med å bøte på manglene var fullstendig fraværende. Når vi så fikk til et samarbeid med det klassiske miljøet ved NTNU i Trondheim, da gikk vi inn i prosjektet med glød, forteller Ibenholt.

Det er en forutsetning for den store satsingen at tekstene nå foreligger digitalt. Dermed blir de virkelig tilgjengelig for evigheten, og blir ikke rammet av makuleringsbehovet når forlagenes lagre med papirbøker fylles.

Einar Ibenholt forteller at gjendiktningene vil inngå i kulturrådets innkjøpsordning til bibliotekene, slik at de blir sikret spredning. Men hvordan innkjøpsordningen skal se ut fremover, gjenstår jo å se. På sikt håper forlaget å lage et eget formidlingsprogram i forhold til videregående skoler.

Klassisk dugnad

– Dette er et gigantisk prosjekt, men ikke desto mindre spennende, sier Thea Selliaas Thorsen, som underviser i latin ved NTNU i Trondheim. Hun oversetter selv Ovid og er primus motor for prosjektet fra fagmiljøets side. Hun understreker at her må oversettere fra hele landet i sving, ikke bare de som springer ut fra det klassiske miljøet i Trondheim.

Selliaas Thorsen er enig med Gyldendal-direktøren i at det er store hull i oversettertradisjonen fra gresk og latin til norsk og legger til:

– Dette er jo tekster man ikke kommer utenom, skal man ha en viss forståelse for vestlig kultur overhode. Veldig mye av det som er skrevet i ettertid innen mange fagfelt henter sine referanser i antikken. Et viktig sidepoeng er også å revitalisere norsk kultur og språk, disse gamle tekstene skal overføres til et moderne og smidig samtidsnorsk, sier Selliaas Thorsen.

Lidenskap for Ovid

Thea Selliaas Thorsen ble selv fanget av latin gjennom interesse for den klassiske musikken og religiøse messetekster. Først på universitetsnivå fikk hun muligheten til å studere latin, og da var det gjort:

– Det er en lidenskap som ikke er blitt mindre med årene. Min oppgave i dette prosjektet - og i mitt oversetterliv - er å gjendikte Ovid. Han er en av de romerske dikterne som faktisk har hatt den høyeste overleveringsprosenten, selv om det er gått tapt noe av ham også, blant annet en tragedie. Når jeg har viet meg til Ovid, blir det ikke plass til mer i et oversetterliv, smiler Thorsen, som allerede har oversatt Kjærlighetskuren og Brevvekslinger, Heroides - Heltinnebrev, Ars amandi - Kunsten å elske, Amores - Kjærlighetseventyr og nå går i gang med hovedverket Forvandlinger (Metamorfoses).

Den greske gudelæren

Aslak Rostad har gjendiktet Theogonien, Arbeid og dager og Skjoldet til norsk. Tekstene er skrevet av Hesiod, som var samtidig med Homer (altså ca 700 år før Kristus). Theogonien er en av grunntekstene for den greske mytologien, Arbeid og dager er en samling moralske råd og livsvisdom, gitt fra Hesiod til hans bror Perses, mens Skjoldet er en hyllest til helten Herakles og hans skjold, men er en tekst som nok ikke er skrevet av Hesiod, men som tradisjonelt er blitt tillagt ham.

Boken er den første utgivelsen i Kanon-serien, og er ventet i løpet av mars. Hør mer om utgivelsen her:

Senecas selvhjelpsepistler

– I en tid da selvutviklingsbøkene florerer er romeren Seneca den yngre midt i blinken, sier professor i latin ved NTNU Marek Thue Kretchmer. Han er i gang med å oversette Senecas epistler til norsk. Det er brev der Seneca (født 4 år før Kristus, død 65 år etter Kristus) filosoferer over temaer som tid, frihet, rikdom, lykke.

– Han setter gjerne motsetninger opp mot hverandre. Han kan diskutere temaer som indre og ytre ro eller om en slave faktisk kan være like fri eller friere enn en konge eller keiser, om han har avfunnet seg med sin skjebne, sier Kretchmer.

Lev, spis og elsk! er et mantra for mange for tiden. Men hvordan finne veien til det gode liv? Life is what happens to you while you're busy making other plans, sang John Lennon. De tankene hadde andre tenkt før ham:

Seneca diskuterer også i hvilken grad intellektuelle kan forholde seg til samfunnet og det politiske liv. Der fikk han svært personlige erfaringer; han var i flere år rådgiver for Keiser Nero og ble tilslutt tvunget av keiseren til å ta sitt eget liv, sier Thue Kretchmer.

Senecas epistler står på utgivelsesplanen for neste år.

Middelhavsområdets Klara Klok

Men allerede i år får vi en ny oversettelse av Augustins "Bekjennelser". Verket finnes på norsk fra før, men hver generasjon trenger en ny oversettelse, mener historiker Terje Breigutu Moseng.

– De som kommer etter kan bygge på og foredle tidligere oversetteres arbeid, sier Moseng, som nå er godt i gang med Augustin. Gjennom sine studier i middelalderhistorie og middelaldermenneskenes mentalitet, fikk han interesse for latin.

– Skal man drive historieforskning på et seriøst nivå med middelalderen og antikken som spesiale, nytter det ikke å forholde seg til andres oversettelser. Man må gå til originaltekstene, sier Moseng. Og skal man studere mentailtetshistorien, kommer man heller ikke utenom Augustin:

– Augustin hadde en imponerende produksjon. Han levde i en tid med store omveltninger og forholdt seg til dette i skrift.

Samtidig blir han en slags Middelhavsområdets Klara Klok, han svarer på brev og forspørsler fra fjern og nær, forteller Terje Breigutu Moseng.

Ikke helt svart

Om Gyldendal nå tar på seg ansvaret som et virkelig kulturforlag, betyr ikke det at andre norske forlag fullstendig har skygget unna den klassiske litteraturen. Så sent som i fjor utga Cappelen Damm Kjell Arild Pollestads oversettelse av Odysséen. I serien "Thorleif Dahls kulturbibliotek" har Aschehoug utgitt flere greske og latinske verk. Vidarforlaget har utgitt samtlige verk av Platon på norsk og er nå i gang med utgivelser av Aristoteles. Også Samlaget har en lang tradisjon med utgivelser av klassiske tekster.

Men fremdeles er det foruroligende mye som gjenstår.

– Med Kanon-prosjektet vil forhåpentlig de mange sorte hullene fylles. Norske lesere trenger ikke lenger gå til engelske nettsteder eller danske oversettelser når de skal fordype seg i antikken, sier Gyldendals Einar Ibenholt.