Hopp til innhold

Boken ingen av oss får lest

De neste 100 årene skal det skrives en bok. Første fortelling i «Framtidsbiblioteket» er skrevet av Margaret Atwood. Hun undres om noen kommer til å vente på å få lese den i 2114.

Margaret Atwood og Katie Paterson i Framtidsbibliotekets skog

Margaret Atwood, som er kjent for sine framtidsromaner, skriver første fortelling til Katie Patersons antologi «Framtidsbiblioteket», som skal gis ut i 2114.

I Nordmarka i Oslo ble det i all stillhet plantet 1000 grantrær i fjor. De skal vokse, årring for årring, i 100 år og bli papir til et helt spesielt bokprosjekt som den skotske kunstneren Katie Paterson står bak.

– Fra nå og fram til 2114 vil en forfatter bidra med en tekst hvert år, og ingen av dem vil bli lest eller publisert. Manuskriptene vil bli lagret i et spesielt designet rom i det nye hovedbiblioteket i Oslo, mens de venter på at skogen skal gro ferdig og boken, eller bøkene, skal utgis.

Katie Paterson og The Future Library

– Antologien er en gave til en generasjon i framtiden, sier Katie Paterson. Her er hun på Vettakollen, hvor skogen som blir papiret til «Framtidsbiblioteket» skal vokse de neste 100 årene. Trærene som er felt skal brukes til stillerommet hvor manuskriptene skal lagres på det nye hovedbiblioteket i Oslo.

Foto: Giorgia Polizzi / Slow Space

100 fortellinger i 100 år

Katie Paterson ble invitert av Bjørvika Utvikling til å skape et prosjekt for det nye byrommet helt innerst i Oslofjorden.

– Hun grunnet på det en stund og foreslo «The Future Library», forteller Anne Beate Hovind i Bjørvika Utvikling, som også er styreleder i Stiftelsen Framtidsbiblioteket.

Stiftelsen kommer til å invitere 100 forfattere av alle nasjonaliteter og alder til å bidra med tekster i alle sjangre og språk. Lengden er det opp til forfatterne selv å bestemme.

Forfatterne vil bli invitert for «deres fremragende bidrag til litteratur og poesi og for deres evne til å forestille seg våre og fremtidige generasjoners fantasier». To stikkord i utvelgelsesprosessen er «fantasi» og «tid».

– «Framtidsbiblioteket» handler om litteratur, men også om økologi. Verket stiller spørsmål ved vår tids hang til å tenke i kortsiktige tidssalver og til å ta avgjørelser kun med tanke på oss som lever nå.

– Vil «Norge» eksistere i 2114?

Margaret Atwood

Tittelen på Margaret Atwoods bidrag til antologien 'Future Library' vil bli avslørt når tekst-samingens rom på det nye hovedbiblioteket i Oslo åpner.

Foto: Jean Malek

Margaret Atwood er første forfatter ut. Hun er kjent for sine framtidsromaner, aktuell med med «Oryx og Crake»-triologien som nylig ble avsluttet.

– Science fiction har gjort kunst av tidsreiser - reiser til steder som forfatteren aldri har sett, og som kanskje ikke finnes andre steder enn i menneskets fantasi. Tidsreiser er noe lignende, skriver Margaret Atwood til NRKbok i en mail, om sin fascinasjon for denne antologien for framtiden.

– I forbindelse med «Framtidsbiblioteket» sender jeg et manuskript inn i tiden. Kommer det til å være mennesker der som venter på å ta i mot det? Kommer det til å være et «Norge»? Kommer det til å være en «skog»? Kommer til å være et «bibliotek»?

– Det er håpefullt å tro at alle disse elementene - til tross for klimaforandringer, stigende havnivåer, skoglig insektsinvasjon, globale pandemier og alle de andre truslene, virkelige eller ikke, som bekymrer oss i dag - fremdeles vil eksistere.

Bokskogen åpnes sammen med publikum

Framtidsbiblioteket - grantrespire

Denne grantrespiren på Vettakollen skal kanskje bli en bestselger om hundre år.

Foto: Slow Space

Margaret Atwood kommer til Norge 26. mai for å gi fra seg den første fortellingen til antologien som gis ut i 2114. Da vil folk bli invitert med på den første av en lang rekke overrekkelses-seremonier i 100-års skogen.

Hundreårsskogen finner du her, forteller Katie Paterson: 59°59’10.0” N10°41’48.6” E. Nedlastbart kart vil snart bli delt på Framtidsbiblioteket.no

Samme dag inviteres folk også med på et spørsmål og svar-arrangement på Deichmanske bibliotek om kvelden, som stiftelsen ønsker skal bli en tradisjon de neste hundre årene.

Styret i Stiftelsen Framtidsbiblioteket er i gang med å invitere neste forfatter til antologien.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober