Hopp til innhold

Finnes det moderne juleklassikere for barn?

Det er ikke lett å danke ut Prøysen, Barbra Ring eller Astrid Lindgren. Likevel prøver forfattere stadig å skape nye juletradisjoner. NRKs litteraturanmelder Anne Cathrine Straume har valgt ut de av årets bøker hun tror har størst potensial til å lykkes.

Julebøker for barn

Det skal mye til å skape en ny juleklassiker. Her er et knippe av årets julebøker for barn.

Foto: Anne Cathrine Straume

Charles Dickens' fortelling om den gjerrige Scrooge blir aldri avlegs. Ikke Astrid Lindgrens skildringer av Emils julekalas for fattiglemmene heller. Snekker Andersen sniker seg «bortover der og innover slik» mens sneen daler og Karl-Bertil Jonsson tar fra de rike og gir til de fattige.

Julen er tradisjonshøytiden fremfor noen, og alle blir som barn igjen i julen, heter det. Sant er det i alle fall at i julen kan barn og voksne glede seg over de samme opplevelsene, enten det er «Reisen til julestjernen» eller «Itte no knussel» av Barbra Ring.

Men hva skapes av nye juletradisjoner for barn akkurat nå? Hvilke bøker vil bli stående i år etter år?

Vanskelig oppgave

God dag herr Jul

Det skal mye til å skape en ny julefortelling som får klassikerstatus. Mange av bøkene som innehar en slik status, er løftet frem av TV eller radio.

Jeg tenker at et kriterium må være at historien har noe både til voksne og barn, at den kan fungere som høytlesning. Et snev av magi hører med, selv om jeg ikke forlanger et klart religiøst budskap. Kall det heller nestekjærlighet eller omsorg. Det er noe de fleste, på tvers av etnisitet og religion, kan forbinde med julen.

Den norske forfatteren som kommer nærmest i å ha skapt en ny klassiker, er kanskje Jostein Gaarder. Med sin bok «Julemysteriet», der ferden går dag for dag og århundre for århundre fra Norge og ned gjennom Europa til Betlehem, er blitt et fast innslag i adventstiden for mange.

Nye julefortellinger

Her er et knippe av årets julebøker. Skulle noen av disse bli stående, holder jeg en knapp på «Julefuten» og «God dag, herr Jul».

Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig (ill.): Julefuten

Tøylesløs og tullete om dåsemiklene som må lage en kake til julefuten hver dag i desember. Får han ikke kaken sin, blir han farlig "som en gal elefant" og det kan skje forferdelige ting. Dette er den ellevte boken om Reven og Grisungen, signert de dyktige Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig. Akkurat passe lite julete. Klassikerpotensiale.

Kari Stai: "Jakob og Neikob og det tomme rommet"

Den tredje boken om de to vennene, der den ene alltid sier ja og den andre alltid nei, og om hvilke konsekvenser det kan få. Nydelige illustrasjoner og gjennomført design. Passer godt for de aller minste.

Laura Djupvik og Åshild Irgens (ill.): «God dag, herr Jul»

Fin fortelling for barn fra 9 år og oppover. Egner seg både for egenlesing og som høytlesingsbok. Består av 24 kapitler, uten at det er gjort noe poeng av at dette skal være en adventskalender.

En lillebror til jul

Søstrene Malin og Molla har flyttet med Mamma til et gammelt hus på en ny plass. Pappa har flyttet et annet sted. Dette blir første jul uten Pappa. Går det an å bli ordentlig jul da?

En fortelling med de «riktige» ingredienser, mysterium, forventning, gode gjerninger og fred i hjertene. Både spennende og morsom - og en fortelling som erkjenner at ikke alle har det like enkelt, hverken i livet eller i julen.

Lena Steimler og Kristin Granli (ill.): «En lillebror til jul. En julefortelling i 24 kapitler»

Ett kapittel for hver dag i desember. Alternerer mellom Julenissens forberedelser og fem år gamle Mikkel og foreldrene hans, som eier en lekebutikk. Mikkel kan ønske seg hva han vil, men det han vil ha, er en lillebror. Har foreldrene en slik på lageret?

Enkel og liketil fortelling. Savner magi i både tekst og bilder, som er greie nok, men uten det lille ekstra som kunne gitt boken lengre liv.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Flere lesetips til julebok-klassikere for barn, kan du se her:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober