Dømmer du boken etter omslaget?

I fjor ble forfatter Julian Barnes tildelt Bookerprisen, og gjorde noe så uvanlig som å takke sin designer, Suzanne Dean, for å ha gjort romanen hans til «en vakker gjenstand».

Man skal ikke dømme boken etter omslaget, som ordtaket sier. Utseende på papirbøker blir likevel stadig viktigere, spesielt ettersom e-bokens popularitet øker.

• Bli med og lag bildesamlingen #finestebok

– Utstillingsplakaten til boken

– Boken Kokeboksamleren ble utsatt i ett år fordi det tok tid før vi fikk til et omslag som vi var fornøyd med, forteller Thomas Mala, salgs- og markedssjef i forlaget Press.

– Omslaget er utstillingsplakaten til boken, det er det første man ser i butikken. Mange velger vin ut fra hvordan flasken ser ut. Sånn kan det være med bøker også: man velger de bøkene som snakker til en.

Den britiske avisen The Guardian skrev i fjor at 2011 var «et år av vakre bøker», og mente at ebokens økende popularitet kan være grunnen til at mange forlag nå satser stort på å fiffe opp både nye og gamle utgivelser.

Et spennende utseende kan med andre ord være det som gir papirboken et fortrinn i kampen om forbrukerne. Det tror også Mala.

– Jeg tror at bokdesign kommer til å bli enda viktigere etter hvert som vi får mer konkurranse fra e-bøker.

– Det finnes mange bokentusiaster som ser på boken som gjenstand, og som synes at det er verdt å investere i gode og fine papirbøker, sier han.

Større fokus på design er trenden

Ellen Lindeberg i Exil Design er designeren bak omslaget til Marianne Clementine Håheims diktsamling Bilydar, som har fått mye ros i høst.

– Jeg tror at det kommer til å bli stadig viktigere å gi dem som velger papirversjonen av en bok noe ekstra, i form av god design og mer påkostede produksjoner, sier hun.

Lindeberg har jobbet med design av bøker i mange år, og merker selv at forlagene er mer opptatt av omslag i dag enn de var før.

– Det har vært en sterk trend de siste årene, sier hun.

Hvert år kårer Grafill årets vakreste bøker. Vinneren i år i kategorien «Bokomslag - voksenlitteratur» var designer Aud Gloppen i Blæst design for omslaget av Jan Kjærstads Normans område.

I begrunnelsen fra juryen sto det blant annet at omslaget, som de mener er flott og påkostet, «vekker begjæret til å kjøpe». Gloppen forteller at hun samarbeidet tett med forfatteren.

– Han hadde en klar idé om hvordan han ville at boken skulle se ut, og sendte meg bilde fra et parisisk antikvariat der det lå utstilt bøker fra siste halvdel av 1800-tallet. Det var dette estetiske uttrykket jeg prøvde å oversette, forteller hun.

Se boken «Normans område»:

I likhet med Lindeberg, mener Gloppen at det er sterkere fokus på omslaget i bokbransjen i dag.

– Det kommersielle presset, særlig på enkelte titler, fører til at forlagene anstrenger seg for å treffe riktig med designen. Bokomslaget har fått en klarere salgsfunksjon.

Hun tror desutten at konkurransen med eboken gjør at papirbokens fysiske uttrykk blir aktualisert som et salgsargument.

– Det designmessige tilfører leseopplevelsen noe e-boken ikke har. I tillegg er interessen for design generelt blitt høyere de senere årene, og kundene krever mer.

– Må fungere både på papir og digitalt

Anette Garpestad, også kjent i bloggosfæren som Bokdama, jobber som markedssjef for nye medier i Cappelen Damm.

Hun mener at det er viktig å lage et omslag som også fungerer på nett. For selv om mange nettkunder er målrettet og bruker direkte søk, er eksponeringer i en nettbokhandel gjerne mange bøker på et oppslag.

– Boken må skille seg ut, og omslagsbildet må derfor også fungere på et lite format, sier hun.

Garpestad jobber hovedsakelig med digitale medier, men sier at hun har stor lidenskap for den gode, gamle papirboken.

– Personlig elsker jeg bøker som har spesielle omslag med små subtile detaljer, og jeg håper at designerne fortsatt får mulighet til å gjøre det lille ekstra for papirboken.

– Men jeg tror ikke at utseende kommer til å være grunnen til at noen velger å kjøpe en papirbok. Den litterære kvaliteten kommer alltid til å være det aller viktigste, understreker hun.

• Les også: Bokkunstneren Judith Schalansky gjør atlas til poesi

– Må trigge noe i oss

Men hva kjennetegner et vakkert og vellykket bokomslag?

– Det er viktig å forholde seg til bokens innhold og stemning, heller enn å bare tenke på hvordan man gjør boken mest mulig synlig i bokhandelen. Et vellykket omslag er når vi får til begge deler, mener Ellen Lindeberg.

For Thomas Mala, bør omslaget gi bokkjøperen noen signaler om hva de kan forvente seg av sjanger og innhold.

– Det er også viktig at det trigger et eller annet i oss, fortsetter han.

– Ofte er det en forskjell mellom hva forfatter/redaktør syns er riktig og ønskene til en salgs- markedsavdeling, som er mer opptatt av at omslaget skal fungere som en salgsplakat. Designeren må finne en balanse i disse ønskene, påpeker Anette Garpestad.

Aud Gloppen mener et vellykket bokomslag må fungere på mange nivåer samtidig.

– Designerens arbeid er en fortolkning som til en viss grad er en del av leseopplevelsen. Det aller viktigste synes jeg er at omslaget gir en god inngang til teksten og bygger opp under forfatterens intensjon, sier hun.

– I tillegg er det ein salgsplakat, det skal vekke nysgjerrighet og synes i bokhandel og på nett. En tredje viktig funksjon er å gi kjøperen riktig signal om sjanger. Her er det en del konvensjonar designeren må operere innenfor, men det er også vår oppgave å prøve å utfordre, være nyskapende, slik at uttrykket ikke blir forutsigbart.

Hun håper at design vil fortsette å være et viktig aspekt i årene som kommer, både for papir- og e-bøker.

– Den fysiske bokens oppgave er ikke bare å informere. Den representerer noe mer. Den taktile opplevelsen varierer fra bok til bok, det handlar om tyngde og letthet, lukt, format, om et samspill mellom ulike håndverk med lange tradisjoner. En veldesignet bok kan være et vakkert og varig objekt som jeg tror mange ennå setter pris på.

Bokbloggen: Vi vil se din fineste bok!