Hopp til innhold

– Framtida var bedre før i tida

Mye som vi før betraktet som teknologisk fremtid, er blitt mulig. Slik har science fiction-litteraturen blitt mer og mer dystopisk, mener Christopher Nielsen.

Christopher Nielsen

– Tankespinn rundt science fiction var langt mer framtidsoptimistisk før, mener serieskaperen og dramatikeren Christopher Nielsen. Nå er han aktuell med sitt første radioteaterstykke på NRK.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Dystopier er oppdiktede fremtidige skrekksamfunn, og viser hvor galt ting kan gå. Nielsens dystopiske radioteaterstykke «Radio Infinity Error» er satt til en framtid som er både grå og kjedelig. Her handler om å reise tilbake i tid, til de kulturelle høydepunktene.

Hva fikk deg på tanken om å skrive det dystopiske radioteaterstykket?

– Jeg så meg rundt i min umiddelbare samtid, og så de umiddelbare tendensene, og så kjørte jeg symptomene gjennom et dystopifilter som multipliserer det med 100 ganger undergangtabellen, og så fikk jeg dette radiohørespillet, forteller Christopher Nielsen.

Fra innspillingen av Christopher Nielsens radioteaterstykke "Radio Infinity Error". Bartek Kaminski og Jan Sælid slåss på radio.

Se fra innspillingen av Radio Infinity Error i NRKs radioteater-studio på Marienlyst. Slik ser det ut når skuespillerne Bartek Kaminski og Jan Sælid spiller inn slåss-scene på radio.

Mer optimistisk i gamledager

Nielsen debuterte tidligere i år som romanforfatter med science fiction-boken «Metamorfose», der det også fortelles om en mørk framtid. Det er typisk for vår tid at science fiction er dystopisk, mener han.

– Fordi vi alle bærer på en gnagende uro et eller annet sted i hjernen eller kroppen, som forteller oss at dette umulig kan vare. Tankespinn rundt science fiction var langt mer framtidsoptimistisk før, den gang Jules Verne skrev. Men nå går det i dystopi over hele linja, også fra Hollywood. I tråd med tematikken i «Radio Infinity Error», så kan man si at selv framtida var bedre før i tida.

Christopher Nielsen og Marte Solem

Christopher Nielsen tegner mens hovedrolle-innehaver Marte Solem ser på. Instruktør og regissør Anders T. Andersen og skuespiller skuespiller Nader Khademi til høyre.

Foto: Hans Ole Hummelvold / NRK

Radio-hørespillet er et ledd i hans verdensrekordforsøk i å utøve flest mulig kunstarter i løpet av et år. i løpet av 2014 har han hatt både utstillingen «Misfornøyelsespark», gitt ut romanen «Metamorfose», tegneserie, hatt performance og skapt musikk. Hørespillet er det siste han rekker før nyttår, og blir dermed den åttende kunstarten på ett og samme år. Med det håper han å komme i Guinness rekordbok.

«Radio Infinity Error» sendes i P2-programmet Salongen i desember.

Marte Solem spiller en av hovedrollene i Christopher Nielsens radioteaterstykke Radio Infinity Error. Sendes i P2-programmet Salongen. (1. episode, 8. desember 2014)

Hør første episode av «Radio Infinity Error». Marte Solem spiller en av hovedrollene.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober