Hopp til innhold

– Vi er så flygedyktige at vi ikke trenger staten

Pil Cappelen Smith har samlet inn 150 000 kroner bare på noen dager til sitt nye bokprosjekt. Christer Falck mener det er ubegripelig at norsk bokbransje ikke satser mer på crowdfunding.

Pil Cappelen Smith

– Gleden i å lese en innbundet bok med 150 grams papir! Det er jo ikke alle som liker å sitte på bussen og lese på mobil. Det tror utgiver Pil Cappelen Smith er grunnen til at «Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon» har folkefinansiert hele 100 000 kroner på et par døgn.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Den uavhengige utgiveren og redaktøren Pil Cappelen Smith vil helst ikke ha offentlig støtte, og folkefinansierer derfor bøker. I 2014 ble det samlet inn 400 000 kroner til «Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon».

Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon

Eksempel fra leksikonet folk vil ha mer av.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Til høsten skal bind to ut, og etter noen dager har det kommet inn nær 150 000 av budsjettmålet på 250 000 kroner fra 70 bidragsytere, som utgiveren kaller medprodusenter.

Hvorfor velger du folkefinansiert løsning i stedet for å søke støtte fra for eksempel Kulturrådet?

– Vi er så flygedyktige at vi ikke trenger staten til å hjelpe. Det er bedre om Kulturrådets tilskuddsordning, som er ment for å sikre den kulturelle floraen i Norge, kommer en dikter fra Valdres til gode.

Cappelens forslags konversasjonsleksikon

Redaktør Cappelen Smith mener at kvalitet er avgjørende for at folk setter inn penger på spekk.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Blir det penger til overs?

– Målet nå er å finansiere en førsteutgave, håndlaget og skinn-innbundet. Overskuddet brukes til senere opplag, og som driftsmidler til Cappelens Forslag. Forfatterne får en bok i bytte, med navnet sitt preget inn i forsiden.

– Ubegripelig at det ikke satses mer på crowdfunding

Christer Falck

– Norske forfattere har blitt late av støtteordningene, de er ikke desperate nok. De søker om penger og får finansiert ni måneder med skriving, slik er det ikke i noen andre land, mener Christer Falck.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Medeier i New Jelly, Christer Falck, er en av de få som har drevet med folkefinansiering i flere år. Han er ikke overrasket over alle pengene som kommer inn til Cappelen Forslags bokprosjekt.

Falck synes det er ubegripelig at norske forfattere og forlag ikke satser mer på crowdfunding, som han mener har stort potensial når det er en bred kontaktflate rundt en bok.

– Norsk bokbransje er avventende til alt som er nytt. Det er altfor mange folk der som har særinteresser i at ting skal være akkurat som det har vært, påpeker han.

Falck tror likevel det kommer til å bli mer crowdfunding i Norge fremover, selv om alle støtteordningene gjør at det tar tid.

– Jeg elsker den åpenbare kjærligheten til prosjektet

Pil Cappelen Smith har fått flere godt kjente personer til å bidra med tekster i «Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon». Jarvis Cocker fra Pulp sa umiddelbart ja. Det samme gjorde Soren Narnia, mannen bak den mytiske podcasten Knifepoint Horror .

Hvorfor er forfatterne med på å lage bok mot bok som betaling?

– Leksikonsjangeren og formatet på tekstene er morsomme rammer å skrive ut ifra. Elementet av lek er sterkt. Det liker jeg, sier forfatter Gunnhild Øyehaug.

Atle Antonsen som Dag

– Jeg er med fordi det er noe nytt og annerledes for meg. Og jeg er en ordfrik, så dette er egentlig litt i min gate, sier komikeren Atle Antonsen, her som psykologen i «Dag».

Foto: Tv2

– Det er stas og smigrende å bli spurt om å bidra i en slik sammenheng, i dette selskapet med profesjonelle ordsmeder og ekvilibrister. Og en klype pirrende og knivsodd skremmende, derfor blir jeg jo fokusert på å få til noe bra, sier komiker Atle Antonsen.

– Jeg får tro og håpe det antas at jeg som komiker kan bidra med noe som er annerledes og har andre innfallsvinkler. Språk og ord er jo naturligvis mitt viktigste verktøy og kjernevåpen, så jeg får mene at jeg har en og annen betraktning eller observasjon som det kan være interessant og morsomt for andre å lese om. Også er det jo en ny og presis form for meg dette, å jobbe med, så det er litt pirrende det hele.

Den amerikanske forfatteren George Saunders, prisbelønnet for novellene sine, liker en utfordring.

– Jeg elsker utgiverens ærbødighet for det skrevne ord og den åpenbare kjærligheten har han lagt inn i prosjektet.

RASPUTIN, en obskur russisk keiser som, blir det sagt, forgiftet Lenin og kastet ham i elven Neva.
Lenin er Lenin, så han tok ikke sin død av dette; istedet steg han opp av Neva, skiftet navn til Stalin, forgiftet Rasputin, kastet ham i Neva og påbegynte de stalinistiske utrenskninger. Dette var en interessant epoke i russisk historie, da mange mennesker tok til, på grunn av borgerskapets undertrykkelse av proletariatet, å forgifte folk de feilaktig trodde var Rasputin og kaste dem i Neva.
En interessant historisk fotnote: Siden Neva løper gjennom St. Petersburg, (også kjent som Leningrad) og mange russere bodde på steder svært langt unna St. Petersburg, (Moskva, for eksempel – også kjent som Warszawa) ble folk ofte tvunget til å reise flere hundre kilometer for å kaste personen de feilaktig trodde var Rasputin i Neva. Du forgiftet vedkommende, heiv ham bak i troikaen og la i vei i det barske russiske landskapet. Det var en tid preget av motgang. Særlig for folk som ikke hadde en troika og/eller lignet uvanlig mye på Rasputin. Og, hvis du har sett kornete, svart-hvite fotografier fra perioden: så og si alle lignet på Rasputin. Til og med kvinnene. Barn, eldre – selv hunder – lignet alle på Rasputin. Unntatt, besynderlig nok, Rasputin. Like siden han var den første til å bli forgiftet og kastet i Neva hadde han sluttet å ligne seg selv. Nå så han nøyaktig ut som Tolstoj.

– Det er ironisk, hvisket bøndene, på russisk.

– Tolstojs ideologi er i diametral opposisjon til Rasputins.
Tolstoj var irritert. Her stod han og konstruerte en skole for bønder, og så kom Rasputin og tutet folks ører fulle av visse reaksjonære ideer, (– Tsarinaen mener jeg er enormt sjarmerende, eller – Spør du meg er det å kurere blødere ærlig talt ingen kunst) og så sier en av bøndene høyt til seg selv:

– Hvorfor står plutselig Tolstoj, vår nasjons samvittighet, der og lirer av seg disse reaksjonære ideene? Og en av bondekameratene hans bare: – Hei, hva er en «skole», egentlig? Håper vi ikke må gå på den. Og en tredje sier: –Det skal være visst. Jeg kan bygge en, men ikke tale om at jeg går der.

Så ville den første bonden se på den andre og den tredje bonden og si: – Har dere noen gang fått høre at dere ligner fryktelig mye på Rasputin? Og en iskald stillhet ville senke seg over det svære og eldgamle russiske land.

George Saunders / Om Rasputin i Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon, bind 2 (Oversatt av Pil Cappelen Smith)

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh