Hopp til innhold

Bruker ungdommer som manuskonsulenter

Alexander Sandtorv gjør en ny vri på det tradisjonelle redaktør-forfatter-samarbeidet og bruker et stort antall ungdommer som testlesere på sin første roman.

Alexander Sandtorv

Alexander Sandtorv gliser i kjølige omgivelser på Lofoten. Men kalde tilbakemeldinger fra litteraturvitere, har den kommende forfatterdebutanten lite til overs for.

Foto: Privat

– Når jeg har fått tilbakemelding fra redaktører eller litteraturvitere har det hele vært stramt og kaldt. Det føltes som om teksten lå på obduksjonsbordet og at litteraturviterne kappet og kuttet med iskalde skalpeller, sier Alexander Sandtorv (29).

Høsten 2016 debuterer han som forfatter på Comino Forlag, med fantasy-romanen «Profetien om Laura». I stedet for et tradisjonelt redaktør-forfatter-samarbeid, bestemte bergenseren seg for å bruke ungdommer som testlesere.

– Jeg kontaktet ungdomsbibliotekarer på noen av landets flotte bibliotek, og det har ført til flere spennende samarbeid, forteller Sandtorv.

– Ungdomslesere involverer seg følelsesmessig

Elever fra flere skoler har blitt med som test-lesere for Sandtorvs romanprosjekt. I tillegg til dette har forfatteren, i samarbeid med diverse bibliotekarer, startet lesesirkel-grupper på Facebook, hvor unge er med på å lese og gi tilbakemeldinger.

Disse ungdommene involverer seg følelsesmessig på en helt annen måte enn voksne, hevder Sandtorv:

– Ei jente måtte slutte å lese fordi hun fikk mareritt, to andre ungdomslesere pepret meg med mailer fram og tilbake. De hadde diskutert i friminuttet og hengt seg opp i en liten, men viktig detalj som de var uenige om hvordan de skulle tolke.

– En fantastisk mulighet

Stian Ravndal

Stian Ravndal fikk meg seg hele norsk-klassen sin, da han spurte om elevene ville være med på å lese og gi tilbakemelding på et bokmanus.

Foto: Privat

Stian Ravndal er norsklærer for en 10. klasse på Gjesdal Ungdomsskole. Han ble begeistret over Sandtorvs forespørsel.

– Jeg tenkte på det som en fantastisk mulighet til å koble skole opp mot det virkelige liv.

Ravndal fikk tolv av 26 hender i været da han spurte om noen av elevene ville ta utfordringen på egen hånd i fritiden, men fikk med seg hele klassen da han foreslo det som et skoleopplegg. Nå er læreren spent på hva prosjektet fører til:

– De litterære samtalene starter denne uken, så nå stiger nok engasjementet enda mer. Meninger om boken har de garantert. Og det hadde jo vært kjekt hvis forfatteren fikk noen innspill som førte til redigeringer av manus.

Gjesdal Ungdomsskole

Elevene i 10a på Gjesdal Ungdomsskole er godt i gang med å lese Sandtorvs fantasy-roman. Deres norsklærer, Stian Ravndal, håper at elevene kommer med innspill som fører til redigering av manuset. Fra venstre: Martin Juul, Karoline Bjerkreim og Bernhard Dahle.

Foto: Henriette Ravndal

– Ungdommenes tilbakemeldinger kan gjøre romanen bedre

Pia Larsen er redaktør i barne- og ungdomsredaksjonen i Cappelen Damm. Hun har hørt om tilfeller som Alexander Sandtorv, men tror ikke det er så vanlig at tilbakemeldinger fra lesere blir satt i system.

Pia Larsen

Pia Larsen er redaktør i barne- og ungdomsredaksjonen i Cappelen Damm. Hun forteller at flere forfattere bruker testlesere, men tror ikke det er så vanlig at det blir satt i system.

Foto: Cappelen Damm

– Noen bruker egne barn, andre bruker nettsider og blogger hvor ungdommer kan kommentere og vurdere. Og så er det selvsagt mange som bruker voksne venner og familie som «førstelesere», sier Larsen.

Hun har tro på at ungdommenes tilbakemeldinger kan bidra til at Sandtorvs roman blir bedre, men påpeker samtidig viktigheten av å ikke skrive den romanen forfatteren tror leserne vil ha.

– Forfatteren må skrive sin roman, men kan selvsagt bruke slike førstelesere til å justere seg ved behov, sier Larsen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober