– Våren er helt fantastisk for en fuglekjenner. Nå kommer trekkfuglene tilbake, hormonene bruser og de kan ikke holde kjeft. De MÅ synge, understreker biolog Nils Røv.
Nye fugler kommer tilbake hver dag nå
– Hannene kommer først for å finne et territorium og tiltrekke seg en partner. Den som kommer først får den beste hekkeplassen, sier Røv.
– Sangen til fuglene brukes mest til å markere territoriet som fuglen har valgt. Klarer du å gjenkjenne de forskjellige sangene, kan du for hver dag som går nå høre at nye fuglearter kommer tilbake.
Forskeren har et lidenskapelig forhold til fugler og kan skille mellom over hundre fuglesanger. Han kan også imitere flere så godt at selv fuglene tror det er en konkurrent.
Hunnfuglen velger den beste sangeren
I Sør-Norge er fuglesangen på topp i april. I Finnmark kommer trekkfuglene en måned senere, forteller biolog Nils Røv.
Foto: Per Jarle Heggdalsvik / NRK– En hunnfugl synger ikke så mye. Men hun har mer enn territorium å glede seg til hvis han synger godt, forklarer Røv.
– Ta fluesnapperen for eksempel, han synger voldsomt. Hunnen kommer til og lytter. Hvis den er fin, og ikke minst kraftig, så signaliserer sangen god kvalitet på hannen. Og hunnen tar den beste sangeren til sin partner.
Fuglene bruker lyder til mer enn det å synge. De har lyder som lokker, som mobber, eller ikke minst, som varsler.
– Det er som fugleverdens esperanto, forteller Røv.
I Norge synger fuglene fram til slutten av juni. På høyfjellet kan du høre fuglesang i juli også.
Her får du åtte lesetips til bøker som handler om fugler: Klassikere, barnebøker, faktabøker og romaner. (Bøkene foreslås av kritiker Marta Norheim og litteraturjournalist Nina Alida Nordbø.)
«Norske fugler» av Jarle Rasmussen og Terje Kolaas
En av vårens faktabøker om fugler ligner til forveksling den store overraskelsen for et par år siden, «Fuglesang» av Lars Svensson (Cappelen Damm). Beskrivelsen av 150 norske fuglearter, inkludert lyden av dem, ble en av årest bestselgende bøker.
Denne nye «se fuglen, hør sangen»-boka (Kagge) forteller om de 43 vanligste norske fugleartene i byer og tettsteder.
«Stortiuren Redalsrusken» av Mikkjel Fønhus
I denne historien skildres en spesielt stor tiur. To jegere gjør mange forsøk på å få has på den vare og kloke fuglen. Denne folkekjære forfatteren som levde hele sitt liv i Sør-Aurdal (1894-1973) er kjent for sine villmarksromaner med skildringer av naturens stemninger og dyrs adferd. Han skrev blant annet «Villgås flyr mot nord» og fortellingen om en haukefamilie i «Det skriker fra Kverrvilljuvet». Fønhus' bøker er oversatt til en lang rekke språk.
- Les kortromanen:
«Kråker. Et portrett av Cord Riechelmann» av Judith Schalansky
Kråker er laget av forfatteren av Atlas over fjerne øyer, en oppfinnsom og vakker bok om kråkenes natur- og kulturhistorie. Her får vi vite mer om tjue kråkearter fra fem kontinenter.
Kråkefamilien (Corvidae på latin) omfatter 123 arter. De myteomspunne svarte kråkene finnes over hele verden og bærer med seg et rykte om å være varslere av død og ulykker. I denne boken får vi vite mer om kråkenes høye intelligens. Det er mye som tyder på at de har bedre hukommelse enn mennesker, for eksempel.
- Les også:
«Fuglane» av Tarjei Vesaas
I denne norske klassikeren møter vi Mattis, som kan forstår fuglespråk og leser brev rugda skriver til ham med nebb og klør. Han lever sammen med søsteren Hege i en hytte, et sted i Norge. Han oppdager rugda som trekker over hytta og tolker det som at noe kommer til å skje i hans forutsigbare, vanskelige liv. Han identifiserer seg med fuglen, og går inn i dype livsspørsmål. Fuglene er oversatt til en lang rekke språk og romanen er filmatisert av den polske regissøren Witold Leszczynski.
«Måken Jonathan» av Richard Bach
Boken fra 1970 er historien om Jonathan Livingston Seagull, en måke som er lei av den daglige skrikingen etter mat. Han blir oppslukt av sin lidenskap for å fly og etterhvert blir han utstøtt fra flokken. Som utstøtt fortsetter han å perfeksjonere flygingen. Han møter to måker som tar ham til en høyere plan møter andre som elsker å fly. Romanen har blitt en klassiker, og mange leser boken som dypt spirituell. Den ble filmatisert i 1973, med musikk av Neil Diamond.
«Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm» av Geir Gulliksen
Når Geir Gulliksen skriver dikt om fugler, handler det kanskje mest om mennesker, skriver NRKs anmelder, som mener det er ikke så mange poeter som kunne ha gitt det enkle fuglemotivet så mange lag uten å rote det til.
«Diktene beskriver hvordan jeg-personen varsomt betrakter fuglene, innstiller seg på deres bevegelser og fornemmer noe av deres eksistens. Samtidig registrerer fuglene at det sitter noen der og vokter på hans bevegelser. Slik beskrives en finstemt sanselighet og en form for gjensidighet i noe som likevel aldri blir et møte.»
- Les også:
«Fugl» av Lisa Aisato
En ung jente drømmer om å fly vekk med fuglene når vinteren kommer. Hun vil så gjerne bli en fugl og en dag går drømmen hennes i oppfyllelse. Historen kan virke som om den er laget for barn, men hvem har vel ikke drømt om å kunne fly? Boka ble nominert til Bokbloggerprisen 2013.
- Les også:
«Den tause våren» av Rachel Carson
«Silent Spring» ble gitt ut i 1962 og vakte enorm oppsikt. Den amerikanske biologen Carson beskriver hva hun oppfattet som ødeleggende effekter av benyttelsen av plantevernmidler, blant annet DDT. Og hva skjer når fuglene forsvinner, slik de er i ferd med å gjøre i Kina i dag?
- Les også:
- Se også:
