– Det som fins av forskning på barnelitteratur fra og om andre verdenskrig begynner å bli gammelt, sier Anne Karin Lande ved Nasjonalbiblioteket..
Bibliotekaren tror vi fortsatt vil få mange bøker om krigen i årene som kommer.
– Krigen er et tema som interesserer stadig nye generasjoner, både blant leserne og blant forfatterne. Nye historier kan bli fortalt, vi får nye nyanseringer og problemstillinger.
Bibliotekaren mener at skjønnlitterære fortellinger ofte kan skape sterkere bilder og mer empati enn sakprosa, og at de norske bøkene for barn kan gi ny kunnskap.
– Bøkene om andre verdenskrig kan gi innsikt i vår nære historie.
Hvem skriver om våre dagers kriger?
Mange norske barn og ungdommer har erfaring med krig, enten de selv kommer som flyktninger fra et krigsrammet land, eller har foreldre eller søsken som tjenestegjør i Afghanistan.
Hvorfor finnes det så få norske bøker om de nyere krigene?
– Det er spesielt utfordrende og krevende å skrive om noe som pågår akkurat nå. I tillegg krever det ofte spesialkunnskap å skrive om et område langt fra egen hverdag og virkelighet, mener Lande.
– Faren for feil er mye større. Men, det kommer enkelte oversatte bøker fra disse «nye» kriseområdene, sier Anne Kristin Lande.
De fleste ville reise fra noe
Forfatteren Helga Flatland er enig i at det er vanskelig å skrive om en pågående konflikt. Likevel valgte hun å skrive om unge norske gutter som reiser som soldater til Afghanistan da hun debuterte med romanen «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» i 2010.
– Jeg ville undersøke hva det var som fikk norske gutter og jenter, veldig ofte fra bygda, til å verve seg til tjeneste i Afghanistan. Min research viste meg at de færreste dro av politisk eller ideologisk overbevisning. Langt de fleste ville reise fra noe i stedet for å reise til noe, sier hun.
Flatland så det også som sitt prosjekt å undersøke hva som skjer med soldatene når de kommer hjem. Av fortellingens fire barndomsvenner lar hun tre komme hjem i kiste.
- Les også: