«Har noen lyst til å redde et skolesett fra bokkirkegården?»
Dette spørsmålet stilte forfatteren Thomas J.R. Marthinsen i en Dagbladet-kronikk i slutten av 2013. I forveien hadde Gyldendal sendt ham en varsel om makulering av restopplaget av novellesamlingen «Du». Marthinsen overtok bøkene, men drøye to år senere er han ikke kvitt dem.
– Flere var interesserte, men til slutt fikk jeg bare gitt bort to klassesett til en skole i Nordland. Det var kult, men jeg har fortsatt et par kasser stående, sier Marthinsen.
Nå ønsker han at noen med mer organisatoriske og logistiske muskler skal komme på banen for å gi slike restopplag et nytt liv.
– Hallo, forlag! hinter forfatteren.
Prøver å redusere antallet
Tydeligvis er ikke alle forfattere like interesserte i å overta restopplag. Administrerende direktør i Forlagssentralen, Einar J. Einarsson, anslår at cirka tre millioner bøker ble makulert i Norge i fjor.
Men det kommer ikke av at bøkene tar skade av lagringen.
– Forlagene beslutter makulering, og det vil i hovedsak være en vurdering av salgbarhet, sier Einarsson.
Informasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset, mener at restopplag bare kan gis bort til veldedige formål i unntakstilfeller.
Foto: Arash A. Nejad / SCANPIXInformasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset, ønsker ikke å oppgi hvor mange bøker forlaget sendte til makulering i 2015, men sier at de gjør alt de kan for å redusere antallet.
– Hvorfor kan man ikke spare noen få bøker når et restopplag makuleres?
– Det koster penger å ha en bok på lager, og når salget blir lavt nok, taper vi penger. For noen bøker av høy kulturell verdi gjør vi det med åpne øyne, men vi kan ikke gjøre det med alle. Vi gir ut mer enn tusen nye titler hvert år og ville raskt gått konkurs.
– Hva med å gi bøkene til skoler eller veldedige formål?
– Jeg mener det kan gjøres i unntakstilfeller, men det kan vanskelig systematiseres for hele bokbransjen. Da vil institusjonene vente på gratisbøker, og lønnsomheten vil gå ut av markedet.
Innbruddstyver lot restopplag ligge
Et alternativ for forfattere med boder fulle av restopplag, er bokbuffeen.no. Der kan lesere bestille bøker direkte fra norske forfattere. En liten stikkprøve gir imidlertid indikasjoner på at leserne ikke har funnet veien dit.
Tre forfattere NRK har vært i kontakt med forteller at de ikke har solgt en eneste bok gjennom tjenesten.
Heller ikke innbruddstyver ville ha den ene forfatterens restopplag.
– Jeg hadde hundre kilo bøker på loftet, og ble så skuffet da vi hadde innbrudd og de ikke hadde tatt et eneste eksemplar, forteller forfatteren, som ikke vil bli kjent som forfatteren hvis bøker ingen vil ha.
