Hopp til innhold

Morsom og ubehagelig aktuell

«Muffens» er en overraskende og rå hyllest til tegneseriemediet fra to av Norges mest markante tegneserieskapere, Knut Nærum og Karstein Volle.

Knut Nærum

Knut Nærum har sammen med Karstein Volle laget en oppvisning i novelle–øvelsen over alle med «Muffens», mener NRKs tegneserieanmelder.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Knut Nærum og Karstein Volle

Volle og Nærum slår seg løs med en kjærlighetserklæring til tegneserieformatet!

Manusforfatter Knut Nærum er ikke bare han tørrvittige som ingen trodde kom til å slutte i Nytt på nytt. Denne gang kjenner jeg igjen hans effektive fortellervalg fra tidligere tegneserieprosjekter, for eksempel satireføljetongen «Rita Bloid».

Karstein Volle er kjent for mange for sin særegne «Fakta fra verden», som egentlig ser mer ut som bruksanvisninger eller lærebokskjemaer enn en gjennomsnittlig, handlingsdrevet tegneserie. I «Muffens» slår Volle seg løs med det motsatte: fortettet handling og drivende karakterer i effektfulle stilvariasjoner.

Røffe kontraster og energi i primærfarger

Fra Muffens, klakk

I en parallellverden er tegneserier forbudt. I svart-hvite streker uten skygger møter vi en mann som starter å opponere mot forbudet. Det eskalerer relativt raskt. Den svart–hvite rammehistorien avbrytes av delhistoriene som denne mannen sprer under myndighetenes radar.

De seks delhistoriene bryter alle inn i farger og skiller seg fra hverandre i utseende. Den første delhistorien er for eksempel i illevarslende rødt kontemplert kun med en vagere gråblå, i ekspresjonistiske linjer. Den finner sted rundt og på en utrolig teaterscene, der den urovekkende tonen tiltar i styrke. Den neste er en rynkete, overraskende vri på en typisk klasse-reunion i ei norsk bygd.

Alle delhistoriene har hvert sitt uttrykk, fra det dust fargelagte til intense graffiti-inspirerte kjekkaserier, til røffe kontraster og energi i primærfarger. Han følger vel dessuten opp en svart tråd her fra boka si «Karstein Volles skjebner», som var full av død.

Kultkrydderier

Enkelte sider ved miljøene vi tas med inn i er til å kjenne igjen fra vår egen verden. Enkelte elementer er helt urealistiske, men kan minne om sider ved vårt samfunn. Eksempler: Vold i underholdning. Overvåking. Lengselen etter en superhelt-skikkelse som skal komme og ordne opp.

Henger du med? Jeg håper det, for det er verdt det.

Og det er enklere å lese «Muffens» som tegneserie, enn å oppsummere den i ren tekst. Så allerede der har Karstein Volle og Knut Nærum vunnet: «Muffens» skal være laget som en kjærlighetserklæring til tegneserieformatet. La meg legge til at den krydres godt med dryss både fra kultserier og –filmer.

Muffens av Knut Nærum og Karstein Volle

Margenes magi

«Muffens» er en oppvisning i novelle–øvelsen over alle, for hver historie ser ut til å avsluttes med at de spør hverandre: Hvor fiffig kan vi gjøre den overraskende vendinga?

Nærum er dessuten blant dem som tyner margene for all den magi han kan: Det som skjer, men ikke vises, og tvinger leseren til å delta. Han presser det vel godt, og det krever leserens oppmerksomhet. Men med en dramatisk tegner som Volle holder det hele veien.

Muffens, fra knyttnevedelen

Min favoritthistorie er den som nøster opp historien om Oslos skurkenedkjemper fra 1930-tallet, den hardtslående «Knyttneven». Her ligger lag av koloritt fra både ekte gatekamper og klassiske tegneserier – og en bitteliten assosiasjon til nyere serier som problematiserer vigilanten som helt («Watchmen» m.fl).

Dessverre blir den mer aktuell enn man bør ønske seg i disse Sons of Odin–tider, selv om den først og fremst er leken, med hopp i tid, fantasirike miljøer og et spesielt far–datter–forhold.

Det aller meste i denne spesielle boka er lekent og morsomt, faktisk. Og nesten hele tida også ganske ubehagelig. Nærum og Volle lykkes godt når de øser på med innfall samtidig som de holder stram struktur.

Fra Muffens av Knut Nærum og Karstein Volle

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.