Når Amal Aden nå debuterer som skjønnlitterær forfatter, gjør hun det sammen med Håvard Syvertsen, som har flere fine novellesamlinger og romaner bak seg. «Jacayl er kjærlighet på somali» er blitt et spennende litterært partnerskap.
Jeg burde kanskje ikke bli overrasket over at Amal Aden skriver roman. Etter flere år som gatebarn i Somalia kom hun til Norge som 13-åring og markerte seg etterhvert som en usedvanlig modig samfunnsdebattant og dokumentar-forfatter. Hun har skrevet og snakket om likestilling, integrering og ikke minst maktmisbruk i norske innvandrermiljøer.
Velkjent fortelling
«Jacayl er kjærlighet på somali» er en roman på 90 små sider. Om formatet er lite, er historien som fortelles desto større. Den er i følge forlaget basert på en sann historie, og er dessverre en sånn historie vi har hørt så mange ganger før fra afrikanske land:
Ung jente forelsker seg i upassende gutt, foreldrene motsetter seg forholdet, jenta sperres inne, flykter med kjæresten, men blir innhentet av familien. Konsekvensene er fatale. Forutsigbart, vil noen si.
Jeg skal ikke dra hele handlingen, men kan røpe så mye som at dette ikke er noen lykkelig historie. Rammefortellingen, derimot, bringer et håp om en annen fremtid for somaliske jenter som ønsker medbestemmelsesrett til eget liv.
Drømmen om kjærligheten
Boken starter i New York, i 2015, der Maryan, eller Mary, som hun nå blir kalt, plutselig ser et ansikt fra fortiden, fra Somalia, en kvinne hun bare har vonde minner med.
Så hopper vi ti år tilbake i tid, til fortellingen om Sara, som er datter til denne kvinnen. Saras mor har nok med seg selv og sin stolte posisjon som en av landsbyens rikeste kvinner. Saras forelskelse i Mustafa, gutten fra koranskolen med den vakre stemmen, har hun ingen forståelse for. Maryan er en fattig slektning som lever hos dem på familiens nåde. Hun blir Saras hjelper:
Slående bilder
Det kan synes klisjéfylt å beskrive en nyvunnet innsikt som om gardiner trekkes fra og lys strømmer inn. Her synes jeg det fungerer bra - lyset tydeliggjør gleden og mulighetene Sara ikke har sett.
Det er i det hele tatt mange konkrete og gjenkjennelige beskrivelser av følelser i denne lille romanen, der, det skal også sies, noen av skikkelsene blir vel endimensjonale, som den nevnte moren til Sara.
Når Sara får fysisk nærkontakt med Mustafa for aller første gang, er det imidlertid mer levende og inderlig:
Allmengyldig overgrepshistorie
«Jacayl er kjærlighet på somali» er en brutal fortelling om unge drømmer som knuses. Den individuelle kjærlighetshistorien blir også en protest mot æresbegrepet som begrenser så mange unge menneskers frihet.
Romanen belyser bakgrunnen til noen av de mange båtflyktningene som akkurat nå er på vei til Europa. De tvinges ikke bare på flukt fra krig og sult. De tvinges også på flukt fra overgrep og tvang fra sin nærmeste familie.
«Jacayl er kjærlighet på somali» kan også leses som en moderne Romeo og Julie-fortelling. Og slik sett er romanen en sørgelig historie som blir viktig, fordi den er større enn seg selv.