Sjelden er jeg blitt så klar over verdens urettferdighet som ved lesningen av dokumentarromanen «Ikke si at du er redd» av den italienske journalisten Giuseppe Catozzella. Den forteller historien om den somaliske sprinteren Samia Yusuf Omar og om hvordan hun endte sitt korte liv i Middelhavet som båtflyktning på vei til Europa.
Sommer-OL i London i 2012 var målet. Dit kom aldri ungjenta fra Mogadishu. Hun som var så god til å løpe, som brukte all fritid på å bli bedre og bedre. Selv i et krigstynget land, med en luft som alltid bar lukten av krutt, der voldelige militser truet rundt hvert gatehjørne, løp den tynne tenåringen for å bli som sin helt, OL-vinneren og landsmannen Mo Farah.
Beretningen om et liv
«Ikke si at du er redd» er en roman. Den er også en sann historie. På YouTube finner jeg et klipp der den 17 år gamle Samia deltar i OL i Beijing og kommer en halv lengde etter alle de andre i sitt heat i mål. Uten reelle treningsforhold ble det umulig for Samia å bli værende i hjemlandet. Hun bestemmer seg for å ta «Reisen», å gjøre som søsteren Hodan og flykte til Europa. Løsningen ble kyniske menneskesmuglere.
Da den italienske journalisten og forfatteren Giuseppe Catozzella kom over hennes historie, tok han kontakt med folk som hadde kjent Samia, ikke minst søsteren som hun delte sine erfaringer med på nettet.
Slik har det seg at Catozzella kan skrive en jeg-fortelling og være førstehåndsvitne til den umenneskelige transporten av flyktninger fra Somalia gjennom Sahara til Libya. Slik har han også hatt tilgang til Samias barndom og drømmer om en ærerik fremtid som idrettsutøver.
- Hør:
Et viktig dokument
Fungerer grepet med å legge fortellingen i munnen på Samia i stedet for å skrive en dokumentarbok? Både ja og nei. Iblant føler vi Samias intense glede over livet, erfarer hennes ungdommelig naive tro på fremtiden og deler hennes frustrasjoner over krigens begrensninger. Andre steder blir det vel tydelig at forfatteren vil gi leserne en innføring i Somalias krigssituasjon; det kan oppleves unaturlig med så mye faktakunnskap fra en tiårings munn.
Når det er sagt: «Ikke si at du er redd» er en viktig bok.
Historien om Samia gjør det lettere å se at det bak hver båtflyktning som satser livet for å komme til Europa, er et menneske med håp, drømmer og retten til et verdig liv. Boken viser også hvordan mennesker i nød er blitt big business.
Det er opprivende lesning, men sentimentalt blir det ikke. Heller ikke spekulativt, det er Samia som forteller, det er hennes stemme som høres der hun i stedet for å få applaus fra publikum for sin heltemodige innsatsvilje bakerst i OL-sprinten, skulle ønske de klappet fordi hun var best.
Viktig nok for Norge?
At romaner som denne kommer ut i Italia, som opplever katastrofen på sin egen dørstokk, er ikke til å forundres over. Her hjemme har Simon Stranger gått kraftig til verks i sin realistiske trilogi for ungdom der norske Emilie møter Samuel fra Elfenbenskysten. I påvente av at noen av hans norske forfatterkolleger skal ta fatt i en av verdens største utfordringer akkurat nå, er jeg glad forlaget Pax og oversetter Astrid Nordang har gitt oss nettopp denne fortellingen.
- Les også: