«Amerika» er Gro Dahles tredje novellesamling. Mens forfatterskapet forøvrig er langt mer omfattende, siden debuten i 1987 har hun skrevet og bidratt til et tyvetall utgivelser, blant dem både romaner og lyrikk. «Amerika» holder godt Dahle-mål.
Barnets verden
Novellene i denne nye samlingen oppleves som typiske for Gro Dahle i den forstand at de er så vel livs- som jordnære, konkrete og tilsynelatende enkle i sin tilnærming til stoffet.
Og stoffet i disse novellene kan denne gangen langt på vei leses som én sammenhengende historie, med en begynnelse og en slutt. En historie der barnet Åse og hennes verden, hennes opplevelse av verden, står i sentrum. Enten fortellingen skjer i jeg-form eller med større distanse - som tredjepersonsfortelling. I ett tilfelle ser vi riktignok Åse gjennom farens øyne, men det er like fullt den unge jenta det dreier seg om.
Brors fravær
Åse hadde en bror. Han er altså død – vi aner at en ulykke er årsaken. Hans fravær, foreldrenes smerte og sorg ligger over den lille familien som det beryktede våte ullteppe.
Åse registrerer alt, er redd for at verden skal falle helt sammen, i første omgang for at Golfstrømmen skal snu og slik ødelegge alt. For; det har faren antydet at den meget vel kan gjøre, at man ikke nødvendigvis er trygg så lenge av gangen.
Barnlig seismograf
De flytter – til Amerika, der far får viktig arbeid. Det er nok også en flukt, fra den hverdagslige sorgen og til et ønske om ny start. Det er 60-tall i verden som stort sett er optimistisk. Det er faren også, når ikke tungsinnet og hjemlengsel tar ham. Åse og mor mistrives på hver sine vis.
På barnets hjerteskjærende måte blir Åse observatøren, den følsomme seismografen for stemningsendring og tristesse. Åse tar ansvaret for å rette opp, snu stemningen til det bedre. Når hun ikke kjenner seg slem, blir umulig, masete, sur og en byrde.
Det utrygge
Mange av fortellingene bygges omkring konkrete hendelser og fenomener, nyopplevde for den unge jenta. En skog er annerledes, skolebussen truende, folk har våpen, søtpoteter smaker som gulrøtter, ildfluer dukker opp om natta. Det er utrygt, det flyttes flere ganger.
Gro Dahle har tidligere både skrevet og snakket klokt om barn og voksne med aspergers syndrom og det helt spesielle behovet for trygghet og forutsigelighet som følger med. Uten at det sies eksplisitt på noen måte, kan vi også her lese inn et gløtt inn i en verden der rammene og gjentagelsene er viktige for følelsen av trygghet.
Rørende er beskrivelsen av den lille Åse og farens daglige gjensyn med den smilende apekatten som bor på et spesielt sted i en kjær bildebok. Kveld etter kveld, gjennom år:
Vi, leserne, kommer Åse nær via de drøyt 200 sidene som rommer de tyve novellene. Jeg-fortellingene fylles på barnets premisser og fra barnets ståsted – i tredje person merker vi en reflektert avstand, en voksen stemme som kan ta erfaringen og minnet til hjelp.
Hele veien er tekstene likefremme og ukunstlede – slik at de helt umerkelig drar leseren inn i dette barnets verden, til kvalene og engstelsen. Helt til Åses opplevelse er leserens egen.
