Forrige lørdag sendte Ekko Helg radiodokumentaren «Det store bedraget: et portrett av Agnes Ravatn», der hovedpersonen forteller om hvordan hun opplever å motta høythengende priser og gode kritikker samtidig som hun venter på å bli avslørt som en bedrager.
Den 32 år gamle forfatteren har vunnet leser- og kritikerhjerter, og ble senest i mai kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år. Men Ravatn sliter med å ta til seg de gode tilbakemeldingene.
– Når jeg får priser tenker jeg alltid «herregud, har jeg klart å lure enda en gjeng. Er de så dumme?».
- Les også: De ti beste forfatterne under 35.
Syntes synd på Samlaget da hun ble antatt
I den snaue 40 minutter lange radiodokumentaren forteller Ravatn at den lave selvtilliten har fulgt henne lenge.
– I 2006, da debutromanen min ble antatt, tenkte jeg «stakkars Samlaget, her har det sviktet i systemet, nå skal de gi ut noe de knapt har sett. Bør jeg si ifra, eller skal jeg late som ingenting?».
– «Fugletribunalet» er et tett og skummelt kammerspill, et spenningsfullt og erotisk møte mellom en kvinne og en mann, skrev NRKs Litteraturkritiker, Knut Hoem, i sin anmeldelse.
Men Ravatn innrømmer at det siste året har vært godt for henne.
– Ja, det har det. Det har vært flere priser for «Fugletribunalet». Og gode salgstall, som en ikke forventer når en er nynorsk romanforfatter.
Men så, etter å ha smakt litt på ordet «romanforfatter», legger hun til:
– Jeg er jo ikke akkurat en romanforfatter.
- Les også: Anmeldelsen av «Fugletribunalet».
– Mange opplever usikkerhet rundt egne bidrag
– For en forfatter vil det kunne være forstyrrende hvis frykten for å bli avslørt fyller bevisstheten mens man skriver, men noe av det fine med å være inne i en skriveprosess er kanskje at slike tanker forsvinner, sier psykolog Guro Øiestad
Foto: PrivatPsykolog Guro Øiestad mener at fenomenet Ravatn beskriver slett ikke er uvanlig.
– Jeg kjenner meg igjen i det. Mange mennesker gnages innimellom av usikkerhet rundt egne bidrag, hvorvidt det er bra nok, om man er flink nok og så videre. Men graden av dette varierer, og det kan virke som Agnes Ravatn er hardt rammet.
Likevel tror Øiestad at en skriveprosess kan gi frihet fra slike negative tanker.
– For en forfatter vil det kunne være forstyrrende hvis frykten for å bli avslørt fyller bevisstheten mens man skriver, men noe av det fine med å være inne i en skriveprosess er kanskje at slike tanker forsvinner, at man blir oppslukt av prosessen.
