Hopp til innhold

– Manglet fett på nervene

Ingvild Rishøi har allerede fått både Brageprisen og Kritikerprisen for boken «Vinternoveller». Nå er hun nominert til to nye priser. Forfatteren har gjort den norske novellen pop igjen.

Ingvild Rishøi

Ingvild Rishøi har fått mange priser for sitt forfatterskap, spesielt for «Vinternoveller».

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

I fjor var hun nominert i hele to kategorier til Brageprisen for «Vinternoveller» . Nå er hun nominert til Bokbloggerprisen som deles ut i september og dessuten til en nelt ny pris – Bjørg Vik-prisen.

Vinternoveller

– De som leser novellene mine tror at jeg er så empatisk, sier forfatteren av «Vinternoveller».

Foto: Gyldendal

– Jeg synes det er kjempestas, spesielt Bokbloggerprisen siden det er en demokratisk pris. Jeg ønsker ikke å bare skrive for litteraturvitere, men vil at hvem som helst skal forstå det jeg skriver, sier Ingvild Rishøi.

– Livet kan bli kort

Hun er tidligere journalist og har alltid drømt om å bli forfatter. Hun gjorde alvor av drømmen da hun ble syk.

– Det var noen som kalte det for å ha «fett på nervene», at jeg manglet det. Ting gikk rett inn, jeg manglet et beskyttende lag som jeg heldigvis har fått tilbake.

– Det var noe med det å bli syk som ga meg en sterkere følelse av at livet kan bli kort. Jeg måtte gjøre det jeg virkelig har lyst til.

Skremt av sin egen fantasi

– Mange tror at jeg har opplevd masse skit, siden det er så mye dramatikk i novellene mine, men det har jeg ikke. Jeg bare tenker på hva som kunne skjedd, og slik er plottene ofte bygd opp.

– Hvis jeg ikke får tak i søsteren min på telefon, kan jeg se for meg at hun er bortført. Siden jeg ser tingene så klart for meg i bilder blir jeg lett skremt av min egen fantasi.

Hvor pleier du å lete etter idéer?

– Jeg får idéer når jeg er ute blant folk, på bussen, i garderoben på Elixia, på Kiwi, hvor som helst. Idéene er noen setninger jeg hører i hodet, som jeg noterer ned. Jeg synes det er flaut å notere når folk ser på, så da later jeg som om jeg skriver melding på telefonen. Deretter er det« survivial of the fittest», for bare noen få av idéene skriver jeg videre på, og bare noen få av dem igjen blir noveller som er bra nok til å være med i bok.

– Så det er ikke ideene det står på, det er gjennomføringsevnen.

Historien om Ingvild H. Rishøis suksess bunner i at hun sikter mot leserens hjerte og samvittighet, og treffer blink - ikke alltid, men nesten hver gang. Betegnelsen «hjerteskjærende» dukker gjerne opp i anmeldelser, og det skyldes at vi ofte møter barn i hennes fortellinger som tar voksenansvar, og voksne i flytsonen, men som flyter helt gale veien. Hertil kommer et tydelig klasseperspektiv. Rishøi skildrer gjerne de underpriviligerte i det moderne Norge. Vi ser verden med deres øyne, og utsatt for denne synsvinkelen oppstår det empati hos leseren.

Knut Hoem / Om «Vinternoveller»

– Jeg er ikke empatisk

Selv om novellene hennes blir omtalt som empatiske av både lesere og anmeldere, synes Rishøi hun er det helt motsatte.

– Anmeldere mener jeg har stor forståelse for de svake, men jeg kan si til folk «skal du ligge der i fosterstilling eller skal du komme deg opp og gå?»

– Jeg er mer praktisk. Det kjeder meg fort å høre om folks problemer igjen og igjen. Jeg hadde ikke vært så veldig mild mot disse folkene i mine noveller hvis det var jeg som var vennen deres.

Hør radiodokumentaren «Ein forfattar blir til», laget av Marit Holmquist Fenne, i Ekko på NRK P2 lørdag 29. august kl 10:03.

Video: Ingvild Rishøi i Bokprogrammet (sendt i 2007)

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober