Hopp til innhold

– Grunnloven gått ut på dato

Trenger vi den gamle grunnloven, eller bør den byttes ut med en mer moderne variant? Vi er jo opptatt av helt andre ting nå enn for 200 år siden, da den ble laget, påpeker Are Kalvø i boken «Ny grunnlov».

Are Kalvø

Are Kalvø med kongekrone og kappe foran Slottet. I boken «Ny grunnlov» spør han blant annet om det å være konge kanskje burde gå på rundgang blant vanlige folk.

Foto: Samlaget/Geir Henning Hopland

I «Ny grunnlov» spør forfatter, humorist og tidligere Hallo i uken-programleder Are Kalvø om ikke vi nordmenn egentlig kunne trengt en ny og modernisert grunnlov.

I boken tar Are Kalvø for seg innholdet i vår snart 200 år gamle norske grunnlov. Han plukker fra hverandre og diskuterer de gamle grunnlovsparagrafene. De fleste mener han har gått ut på dato, og at det er på tide med en fornyelse. For samfunnet vårt har forandret seg en del på alle disse årene, mener han.

Idol-val. Eller X-faktor-val. Eller Melodi Grand Prix-val. Eller Norske Talenter-val. Du forstår. Eit system der du kan stemme så mange gonger du vil. Du kan stemme tusen gonger på ein kandidat viss du vil. Eller du kan stemme på fleire. Det fine med dette systemet er at det premierer dei ivrigaste og mest entusiastiske veljarane.

Kalvøs forslag til helt nye valgsystem (Utdrag fra «Ny grunnlov»).

Han skriver humoristisk om hvordan grunnlovsparagrafene kunne vært modernisert ut i fra slik samfunnet vårt er i dag. Kalvø er blant annet opptatt av at vi i dag har gått over til å leve i et samfunn der for eksempel mange av oss er opptatt av å se på reality-tv, kildesortere, spise kortreist mat, og pusse opp hjemme.

Ville gjøre noe stort

Ny grunnlov

'Ny grunnlov' av Are Kalvø.

Foto: Samlaget

Før i tiden var for eksempel nordmenn opptatt av store bragder og tanker, samt å krysse hav og nå pol-punktene.

Kalvø stiller spørsmål om hvorvidt nordmenn av i dag i det hele tatt har muligheten til å gjøre noen stor innsats for folk og fedreland, slik det var før i tiden. Han ønsket å skrive boken fordi han også ville være med på å gjøre noe viktig – slik som Eidsvollsmennene i 1814 var viktige menn som gjorde noe stort.

– Jeg har aldri vært med på noe stort. Til slutt innså jeg at det nok aldri kommer til å skje at noen spør meg om å være med på noe stort. Så da måtte jeg gjøre det selv. Å skrive grunnlov er ganske stort. Og så hadde jeg lyst til å skrive noe som et slags stort gruppearbeid, med innspill fra folk. Gruppearbeid er fint, sier Are Kalvø.

Og det var fleire som nemnde humor. Eit anna intervjuobjekt
ønskte seg ein første paragraf i den nye grunnlova der står at
Norge er eit demokratisk og sekulært land med frie og morosame borgarar. Han la til at dei smarte borgarane kan vere vittige. Resten kan vere ufrivillig morosame. Det er altså fleire som ønsker seg eit morosamt samfunn.

Om nye grunnlovsparagrafer (Utdrag fra Are Kalvøs «Ny grunnlov»).

Som en følge av endringene i samfunnet de siste 200 årene, skisserer Kalvø opp nye grunnlovsparagrafer som han mener er mer tilpasset moderne mennesker.

Bør vi for eksempel forby å blogge på helligdager, jobbe på solskinnsdager, eller det å ikke slippe folk av bussen før man går om bord? Og hvordan skal vi straffe folk som gjør noe galt? Når det gjelder det siste foreslår Kalvø alt fra å dømme folk til å gjøre det de liker aller minst å gjøre, til å heller belønne folk som er lovlydige med å gi dem penger. Dette er noe av det Kalvø skisserer som helt nye ting som kunne erstattet gamle paragrafer med nye moderne, i en ny norsk grunnlov.

– Folk er ikke så verst

I arbeidet med boken «Ny grunnlov» har Kalvø blant annet intervjuet vanlige nordmenn rundt omkring i landet om hva de mener om en del ting ved grunnloven vår.

– Har du blitt overrasket over responsen fra folk du har møtt underveis i arbeidet med boken?

– Jeg har blitt overrasket over i hvilken grad folk er villige til å diskutere ganske store ting om du bare spør. De innspillene jeg har fått fra folk, har vist meg at folk ikke er så verst. Og at folk har humor. Og at de som kommenterer nettartikler neppe er folk flest.

Dei hadde det så travelt i 1814 at dei ikkje eingong fekk med seg
heile landet. Det var ingen frå Nord-Norge i Eidsvoll-forsamlinga. Norge var like langt den gongen som no, og rutefly og epost var ikkje funne opp, så det tok veldig lang tid å få fram beskjedar.

Beskjeden om at det skulle veljast folk til å lage grunnlov, kom altfor seint fram til Nord-Norge, og gjennomføringa av vala tok også lang tid. I Finnmark gjekk fleire av vala av stabelen i juli, eit par månader etter at grunnlova var ferdig.

Og kva gjorde grunnlovsmennene på Eidsvoll? Venta dei?
Nei då, dei dreit i Nord-Norge og sette i gang.

Are Kalvø om de som laget grunnloven (Utdrag fra boken «Ny grunnlov»).

Kalvø bruker humor for å få frem det han mener kjennetegner moderne menneskers liv og levnet i nåtidens kongerike.

– Du skriver veldig humoristisk om paragrafene som bør fornyes. Ligger det mye alvor i bunn her?

– Det får nesten bli opp til leserne hvor mye alvor de vil lese inn i dette. Boken handler jo om sånt som demokrati og ytringsfrihet, og religion og monarki, og det er jo ikke småtteri. Jeg tror ikke det skader å ta litt lettere på slike store tema. Denne boka tar ganske lett på det, mener Kalvø.

Boken «En ny grunnlov» er basert på tv-serien som har fått navnet Riksforsamlinga. Programmet starter mandag 25. februar på NRK1 .

Hva synes du om Are Kalvøs forslag? Si din mening i kommentarfeltet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober