– Nullmoms vil gjøre e-bøker lønnsomme

Denne uken ble Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningens leserundersøkelse offentliggjort.

15 prosent av befolkningen leste minst én e-bok, som er tre prosentpoeng opp fra 2014. E-boklesingen øker, men i sakte tempo.

Nordmenn leser mest bøker i verden og er tidligbrukere av ny teknologi, så hvorfor går ebok-lesingen så tregt?

– Nullmoms må til for et kraftig hopp

– Jeg tror ikke et kraftig hopp vil komme før det eventuelt blir nullmoms på e-bøker. Da vil e-bøker bli billigere og mer lønnsomme for både lesere, forfattere, forlag og bokhandlere.

Det mener Elizabeth Sellevold, adimistrerende direktør i Ebok.no. Hun er optimistisk med tanke på fremtiden.

– Utviklingen i e-bok-markedet er positiv, til tross for at det store hoppet lar vente på seg.

• – Dei aller fleste likar papir betre enn Kindle

– E-bøkene har ikke gratisappellen

– Nettbokhandlenes distribusjonsløsning kom for sent og ble lansert prematurt da den kom i 2011, sier Terje Colbjørnsen, forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon i Oslo.

Han mener utviklingen har gått sakte på grunn av en mislykket lansering og at det dannet seg et inntrykk av at tjenestene var vanskelige å ta i bruk.

Nå mener Colbjørnsen at brukervennligheten er bedre, men han påpeker likevel at markedet er i en tidlig fase.

– Det tar tid å dreie en mange hundre år gammel kulturell praksis i en annen retning. Det er en tyngre skute å vende enn musikkmarkedet. E-bøkene har ikke gratis-appellen. De er billigere, men på langt nær gratis.

Sellevold i Ebok.no tror ikke den dårlige lanseringen har festet seg hos norske lesere.

– Det var veldig få personer som fikk med seg lanseringen, så jeg tror ikke den har skremt bort mange. Jeg opplever at folk stoler på teknologien. De som tester det ut, fortsetter med å lese e-bøker.

Tror e-boken vil forandre litteraturen

Øyvind Prytz kom ut med boken «Litteratur i en digital tid» i mars. Der skriver han om e-bokens fremvekst på det norske bokmarkedet.

Han tror e-boken vil få en viktigere rolle når norske lesere blir ordentlig vant med den.

Når den tid kommer, tror Prytz at e-boken har potensiale til å forandre litteraturen.

– Slik e-boka ser ut nå passer den best til lineære fortellinger, med få karakterer, så man slipper å bla tilbake for å huske hva man har lest. Forfatteren må bry seg lite om det visuelle i teksten, da dette ikke kan videreføres til e-bok. Med dagens teknologi er dette spesielt problematisk for diktsamlinger.

• – Norsk bokbransje har en uvilje mot å lykkes for godt med e-bøker