Hopp til innhold

– Det ble et helvetes rabalder

Karl Ove Knausgård angrer på at han ikke offentlig støttet avdøde Stig Sæterbakken da han inviterte Holocaust-fornekteren David Irving til litteraturfestivalen på Lillehammer.

Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård på scenen i kulturhuset Banken på Lillehammer, der den avdøde forfatteren Stig Sæterbakken ble hedret.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Bokaktuelle Karl Ove Knausgård var en av flere deltakere som mintes den avdøde forfatteren Stig Sæterbakken i et arrangement i kulturhuset Banken på Lillehammer.

Knausgård trakk frem det han mener var svært modig gjort av Sæterbakken, nemlig å invitere den omstridte forfatteren David Irving til festivalen for fire år siden.

Sæterbakken ønsket at den kontroversielle engelske forfatteren, som er blitt kjent for å ha benektet Holocaust, skulle delta på festivalen det året da temaet var "sannhet".

– Hva skulle være bedre egnet til å problematisere begrepet sannhet, enn å la en av de ytterst få forfattere som er dømt for løgn, snakke fritt? Sensur er det motsatte av litteratur. Litteratur er og må være fri i alle retninger, sier Karl Ove Knausgård.

Valgte å la være

Knausgård vurderte å engasjere seg mer i nettopp denne saken, fordi den rørte ved hans ideal om fri litteratur.

– Jeg husker at jeg syntes at invitasjonen av Irving var en glimrende ide. Da bråket rundt invitasjonen begynte, vurderte jeg å skrive et innlegg om det. Men jeg visste at det ville bli en belastning. Jeg visste at det var noe jeg ville bli forbundet med lenge, så jeg valgte å la være, sier han.

– I stedet for å støtte Stig Sæterbakken offentlig, som jeg burde ha gjort og nå angrer på og skammer meg over at jeg ikke gjorde, sendte jeg en liten feig mail til Stig selv. Jeg skrev at jeg syntes Irving-ideen var fantastisk, og at jeg håpet han stod stødig i stormen, for det hadde han all grunn til. Jeg fikk en kort mail tilbake. Han takket for støtten, men det var for sent. Om en time skulle han trekke seg.

– Fallitt for sannheten

Forfatter Stig Sæterbakken døde i januar i år, 46 år gammel. Han har tidligere markert seg som en nyskapende og uredd kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival som går av stabelen hvert år. Fra 2006 til 2008 hadde han det kunstneriske ansvaret for festivalen, som er Nordens største bokfestival. I 2008 trakk han seg som leder som følge av kontroversene rundt at han inviterte den omstridte forfatteren og historikeren David Irving, til å delta.

Litteraturen må også kunne tillate at en historiker sår tvil om Holocaust faktisk foregikk, eller om det foregikk på akkurat den måten, trakk Knausgård fram i sitt innlegg og hyllest til Sæterbakken.

– Alt annet er fallitt for sannheten. For med til sannheten, hører også sannheten om løgnen, sier Knausgård for en fullsatt festsal i Kulturhuset Banken.

Tror ikke det var for å provosere

Invitasjonen av David Irving til Lillehammer-festivalen ble fremstilt som en provokasjon, mener Knausgård.

– Noen provokasjon tror jeg ikke at det var, for som overalt ellers i Stig Sæterbakkens virke, aner jeg en genuin vilje til å forstå og vite. Det er en nesten grenseløs nysgjerrighet på det menneskelige, og det menneskeliges mange uttrykk. Jeg ville aldri drømme om å kalle det naivt, tvert imot. Det var for sofistikert. I alt det Sæterbakken gjorde, fantes det en enorm tro på litteraturen og på litteraturens kraft.

Massiv fordømmelse

Knausgård minner om at det offentlige rom viste seg å være noe helt annet enn det litterære rom i tilfellet rundt Irving.

– Det ble et helvetes rabalder rundt invitasjonen av Irving. Fordømmelsen var massiv, som den bare blir når noen har moralen på sin side, sier han.

Dette er første gang Knausgård deltar på Norsk Litteraturfestival. På sensommeren skal «Min kamp»-forfatteren også delta på en annen stor, norsk litteraturfestival – Bjørnsonfestivalen.

Knausgård har nettopp gitt ut boken «Alt som i himmelen», sammen med den svenske kunstfotografen Thomas Wågström.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober