Hopp til innhold

Boikotter merinoull

Dansk motebransje boikotter merinoull fra skamferte australske lam. Nå vil de ha en europeisk merkeordning som sikrer at dyra som leverer materiale til klesbransjen ikke blir mishandlet.

Boikott av merinoull

Boikotter: Danmark er OECDs 9. største eksportør av klær og eksportere tre ganger så mye moteklær som svenskene. Innrammet: Merino-lam med flådd bakpart.

Foto: Montasje

Dansk motebransje er en gigantindustri – og størst i Skandinavia.

Merinolam i Austraila flåes av bakparten

Mulesing er kirurgisk fjerning av hudstykker rundt sauens haleparti. Det utføres uten bedøvelse.

Etter avsløringen om at levende merino-lam får bakparten flådd av uten bedøvelse, har danskene nå iverksatt en boikott av merinoull fra Australske lam.

Den virker allerede:

I neste måned reiser sauebøndene den lange veien fra Australia til

Danmark for å forsikre motebransjen om at de vil forbedre seg. Men motebransjen vil stille strenge krav, forteller direktør for Dansk Mote Institutt, Eva Kruse.
- Som menneske og forbruker er jeg rystet. Hvordan kan mennesker være så motbydelige, spør direktøren.

Utdatert metode

Det var svensk TV4 som nylig avslørte mishandlingen. Store kjøttstykker blir flådd av bakparten - uten bedøvelse - for å hindre angrep av fluer som kan komme til å legge larveegg i lammet.

Beskjæringen regnes som den aller mest smertefulle inngrep som rutinemessig utføres mot dagens husdyr.

Metoden oppstod på 1930-tallet, før viktige medikamenter som antibiotika ble oppdaget. I andre land bruker man nå medisiner, men australierne har fortsatt å bruke disse foreldete metodene.

Motedirektøren påpeker at det er mange andre måter å angripe problemene med flueangrep på.

-Det er dette vi nå skal ha iverksatt, sier hun til NRK.

Har stoppet innkjøp fra Australia

- Foreløpig har bransjen stoppet innkjøp av merinoull med mindre den er sertifisert. Samtidig undersøker de markedet for økologisk merinoull som er uten muelsing og kjemikaliebad, forteller Kruse.

Australierne frykter for markedet sitt etter avsløringene som er vist i både i svensk og dansk tv.

Svenske Hennes & Mauritz har allerede varslet boikott. Og når den tunge danske moteindustrien kommer, blir det alvor for de australske sauebøndene.

På kampanjetur

-De er på kampanjetur for å bevare kunder og kommer hit i april, forteller Kruse. - De har lovet at de fra og med i sommer skal sertifisere ullen sin. Vi vil undersøke dette nøye og se på hva som ligger i denne kontrollen før vi vil godta den, forsikrer Kruse.

Merke mot dyremishandling

Australia er verdens største leverandør av merinoull med 50-90 prosent av markedet.

Merinoullen er spesielt myk, den klør ikke og brukes derfor i stort omfang, blant annet i barneklær og undertøy.

Dansk moteinstitutt, som organiserer hele den danske motebransjen, jobber nå langsiktig med saken, og vil ha på plass en internasjonal merkeordning som kan sikre at klesplagg ikke er basert på dyreplageri.

Eva Kruse tror det vil ta tre til fem år før ordningen kan være på plass.

Lang tid

-Dessverre tar dette lang tid. Men vi vil helst ha en global merkeordning. Det er i hvert fall opplagt at den skal være nordisk i første omgang, og utvide seg til å være en EU-merkeordning etter hvert.

Mot slutten av måneden skal danskene fremme en internasjonal merinoull-boikott på et motemøte i Riga.

Ifølge Kruse er hele den danske motebransjen med, men danske Nyhedsavisen forteller at en produsent fortsetter som før:

"Det australske merinoullen utgjør en så stor del av verdensmarkedet, at vi ikke kan klare oss uten", sier direktør Carsten Madsen fra Clipper, en av Europas største bluseprodusenter til Nyhedsavisen.

Janus boikotter

Ved Janus tekstilfabrikk på vestlandet har de valgt å flytte innkjøpene av merinoull fra Australia til Sør-Afrika.

- Vår størrelse som innkjøper gjør at vårt nei betyr noe, sier markedsdirektør Arne Fonneland. Janus har laget undertøy siden 70-tallet, men har heller ikke hørt om mishandlingen før nå.

- Vi har fått henvendelser som viser at folk vil ha plagg som er etisk forsvarlig. For vår del blir garnet dyrere, men brorparten av den kostnaden tar vi nok selv, sier han.

Fonneland er positiv til en merkeordning, men viser til det allerede eksisterende økoteksmerke som skal sikre at produksjonen er gjort forsvarlig.

Øko-merket stiller imidlertid en rekke andre tilleggskrav om økologiske forutsetninger som skal være oppfylt.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober