Blinkskudd for moderne Peer

Lørdag hadde Trøndelag teater premiere på høstens storsatsing, Henrik Ibsens Peer Gynt i teatersjef Catrine Telles regi. - En vellykket modernisering som tilfører klassikeren nye dimensjoner, mener kritiker Randi Wenche Haugen.

Trøndelag teater: Peer Gynt

Av Henrik Ibsen

Premiere 9. desember 2000

Regi: Catrine Telle

Med blant andre Christian Skolmen og Ellen Birgitte Johannessen

Regissør Catrine Telle har tatt et radikalt og dristig grep om vårt nasjonalklenodium, men det tåler både Ibsen og ikke minst Peer Gynt, som faktisk trer fram som et nærgående og etsende bilde på vårt eget samfunn.

Harry-faktor

Det hele begynner på bygdas harry-60-tall. Scenen er 30 meter lang med publikum i fire kvadranter. Den totale ombyggingen av storscenen gir helt nytt rom for fysisk spill og høyt tempo, noe Telle og ensemblet utnytter med stort overskudd. Med kostymer, rekvisitter og gode persontegninger rykker tre ubetalelige seterjenter oss nært inn på livet.

Dovregubbens rike er det nyrike borgerskapets glatte sfære. Peer blir kjendis og "liner opp" opp sin livsfilosofi-svada i verdens ledende talkshow på TV, før han ranes av asiatiske Anitra etter "livesex"-opptreden på karaokebar.

Postmoderne harselas

Catrine Telle bruker hver scene til sviende harselas over det postmoderne samfunn og dets innbyggere. Fordi vi sitter så nært, blir det ikke like lett å distansere seg fra det hele, hverken på TV-show eller i dårekisten.

Christian Skolmen

I rollen som Peer har Christian Skolmen sin største utfordring til nå, og det kommer han godt ifra. Men scenens store dimensjoner gir ikke mye rom for nyanser, og det blir ingen intimitet når Peer og Solveig sitter med halvmeters avstand og nærmest roper til hverandre. Men ros for å bryte rytmen med lange pauser der det gir mening, det skal både regissør og skuespillere ha.

Ny undertekst

Denne oppsetningen vektlegger å konkretisere hvor Ibsens "Gynt’ske" univers befinner seg i dag. Det indre dramaet trer mer i bakgrunnen, og kommer kanskje som ettertankens refleks på mange av de overraskende og absurde overføringene, som også gir undertekstene tildels ny mening.

Stykkets siste del, som er en vandring i Peers indre landskap, blir heller ikke like lett å fylle det digre scenerommet med, som de actionfylte scenene.

Men Catrine Telle har lykkes i å gi oss en flunkende ny, sprelsk og dagsaktuell Peer Gynt.

Randi Wenche Haugen

Kulturnytt, NRK P2, 11. desember 2000

Bearbeidet for nett av Marit Christina Lie

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)