Axel har en sjelden og alvorlig sykdom som har tatt fra ham synet, men ikke pågangsmotet og musikaliteten. Det siste far- og sønn prosjektet er en sang som du kan høre her:
– Vi ble lei av å høre på andres musikk og ville lage noe selv, sier Axel.
Men begge understreker at den ikke er ferdig. De drømte om noe Pink Floyd-aktig, og sendte ut et budskap gjennom alle tilgjengelige kanaler, sosiale medier, venners venner og e-post til profesjonelle musikere. Send oss en lyd!
– Egentlig ba vi bare folk om å være hyggelige og hjelpe oss, sier Axel.
Klesklype fra indre Østfold
Fra Kjetil Nernes i heavymetalbandet Årabrot kom skumle spøkelseslyder. Musiker Trygve Skaug sendte dem lyden av en klesklype og pappbit på hjulet til lederen for indre Østfold sykkelklubb.
Fra Spydeberg kom lyden av en kjøkkenvifte, og det mangler ikke på kjentfolk heller. Vi nevner Mighty Sam McClain, Ansol, Christian Ingebrigtsen (A1) og Lars Lillo-Stenberg i deLillos.
Det var også stort at trommeslageren til Ringo Starr, Gregg Bisonette, har sendt trommelyd.
Beatles og Grieg
– Men vi mangler Paul McCartney, sier 16-åringen som er fan av både Grieg, Pink Floyd og Beatles.
Axel og faren hans er slike som får ting til å skje. Som den gangen de hadde takkonsert hjemme i Oslo. Axel håpet at politiet skulle komme å stanse arrangementet, slik de gjorde den gangen Beatles spilte på taket.
– Det skjedde ikke, og Axel var nesten litt skuffet, sier pappa Knut.
Da Axel ble født, var han et helt alminnelig barn. Men da han var fem, fikk han en alvorlig diagnose. Det finnes ingen behandling, og sykdommen førte med seg blindhet og epilepsi.
Det ble stille rundt Axel da han begynte på ungdomsskolen. Han manglet venner som ikke var pappa eller andre i familien.
Ensomheten var stor
Axel satte seg ved tastaturet:
«Jeg er 15 år, blind og trolig en av verdens mest ensomme ungdommer», skrev Axel Røthe i et leserinnlegg i Aftenposten. Det endret alt.
- LES:
Unggutten, som både går på ski og sykler Birkebeineren, var gjest i Lørdagsrevyen. Det ble også laget radiodokumentar om ham.
Pappa la en film om Axel ut på Youtube, slik at andre kunne bli bedre kjent med ham:
Se video:
Axel fikk venner, og de varer. Han får telefoner og de finner på ting sammen.
– Jeg er glad jeg skrev det brevet. Alt ble veldig mye bedre etterpå, sier 16-åringen i dag.
Rådhusklokker
Men nå for tiden er det musikken som teller, for som han sier: «Det går jo an å være flink selv om du ikke ser så godt».
Både han og Knut fortsetter jakten på lydene. Vil du være med, kan du høre på sangen, spille inn ditt bidrag og sende lydfilen til knutroethe@mac.com. I dag spilte klokkenisten i Oslo rådhus «Life is just a dream».
Det kan du se og høre i denne Dagsrevy-reportasjen: