Guy Sion (32) er den israelske jazzsaksofonisten som har gjort nordmann av seg og nå utfordrer et A-lag av norske og amerikanske musikere. Utgangspunktet er Sions egne komposisjoner hvor han summerer opp sin arv fra israelsk klezmer-tradisjon og studie-erfaringer fra så vel Amsterdam og Italia som ved Berklee College of Music i Boston.
Ukonvensjonelt
I denne kosmopolitiske livshistorien ligger også nøkkelen til platetittelen Away: Guy Sion føler seg langt hjemmefra, men musikalsk er han alt annet enn bortreist. Oppsummeringen skjer altså i et lite studio i Oslo en januardag for ett år siden og er ikke minst av denne grunn oppsiktsvekkende – de åtte komposisjonene med sine drøyt 60 minutter musikk er utrolig detaljrike og ukonvensjonelle, og ville normalt krevet mye mer studiotid å få på plass.
Store høyder
For det dreier seg heller ikke om en kvintett som går i studio etter tallrike konserter, men om et israelsk-norsk-amerikansk profflag satt sammen for anledningen - et lykketreff av et band. Skiens-gitaristen Bjørn Vidar Solli ikke bare tar utfordringene, han løfter musikken til store høyder og inngår en sjelden klanglig symbiose med saksofonisten, mens Volda-pianisten Erlend Slettevoll lydhørt tilpasser seg situasjonen. Med to akkordinstrumenter kunne det blitt folksomt i studio, men oppleves aldri slik.
Rytmelek
De starter med en vill rytmelek i 7-takt, og hele veien videre utfordres lytteren i polyrytiske finurligheter, enten det er valsetakt som også kan omtolkes til 4/4 sving, eller det er 5-takt som jo stadig pirrer, et halvt århundre etter Paul Desmonds Take Five. Engelsk-amerikanske Phil Donkin på bass og norsk-amerikanske Jon Wikan på trommer stortrives hørbart med oppgaven.
Dialog
Guy Sion framstår selv som litt tilbakeholden, og iblant savner jeg en tøffere og mer saftig tone med større temperamentsutbrudd som kunne satt prikken over i’en. Grensen mellom et enhetlig melankolsk uttrykk og det monotone kan være skjør. Hele veien er musikken gjennomstrukturert, og mellom de stramme soloene oppstår også virkelig belevne improvisasjonsdialoger. Forventningene mine ved tittelen Oslo’s Blues innfris ikke, men det oppveies av avslutningslåta 23B hvor Guy Sion virkelig tar oss Away!
-
- Guy Sion, sax
- Bjørn Vidar Solli, gitar
- Erlend Slettevoll, piano
- Phil Donkin, bass
- Jon Wikan, trommer
CAT GS01