Hopp til innhold

Avviser skeiv dekning av Kongo-saken

Terje Einarsen hevder norske medier har tegnet et feilaktig bilde av rettssaken mot Joshua French. Mediestøy har tatt oppmerksomhet vekk fra sakens fakta, medgir generalsekretæren i Presseforbundet.

Joshua French

Professor og tidligere lagdommer, Terje Einarsen, mener pressen har sviktet under dekningen av straffesaken mot Joshua French.

Foto: John Bompengo / NTB scanpix

I en kronikk på NRK Ytring, stiller Terje Einarsen spørsmål ved om straffesaken og straffedommen mot Joshua French for drapet på Tjostolv Moland er en rettsskandale eller en medieskandale.

Einarsen mener fremstillingen av saken i norsk presse har vært ensidig, og at den har skapt et feilaktig bilde av rettsprosessen gjennom feilaktig fremstilling av bevisene i saken.

– Nøktern dekning

Per Arne Kalbakk

Per Arne Kalbakk er fornøyd med NRKs dekning av rettssaken.

Foto: Nadia Frantsen

Nyhetsdirektør i NRK, Per Arne Kalbakk, er ikke enig i kritikken.

– Jeg mener at NRKs dekning har vært nøktern i denne saken. Vi har referert alt som har skjedd i retten, både det som har støttet Frenchs sak og det som har støttet aktoratets sak. Som en helhet skal jeg gi Einarsen rett i at mange av kommentarene i norsk presse har pekt i én retning, sier Kalbakk.

Han peker på at NRK også har latt de kritiske stemmene slippe til.

– I en sak som denne hvor såpass mange har kommentert dommen, er det viktig å også slippe til motstemmer. Vi forsøkte å prate med både påtalemyndighetene og dommere da vi var til stede i Kongo, sier Kalbakk.

Det har blitt brukt store resurser på dekningen av rettssaken, og NRK har hatt flere journalister på plass i Kongo under rettssaken.

– Det er krevende å dekke en sak som denne direkte, særlig når det foregår et annet språk. Vi har valgt en hovedlinje som vi har fulgt hele veien, sier Kalbakk.

Sensurerte grove detaljer

Ifølge pressens etiske normer, Vær Varsom Plakaten, skal man være varsom med omtalen av selvmord og selvmordsforsøk. I punkt 4.9 heter det at pressen skal unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov.

På grunnlag av dette valgte NRK å sensurere deler av bevisførselen og deler av domsavsigelsen.

– Vi sensurerte de mest inngående detaljene rundt dødsfallet. Alt i alt dreier det seg ikke om store deler av dekningen, sier Kalbakk.

NRK sendte domsavsigelsen direkte på nett, men valgte å ligge ett minutt på forskudd for å ha mulighet til å sensurere de mest prekære detaljene.

– Informasjonsbehovet må ivaretas, og det veide selvsagt tungt under vurderingen om detaljene skulle sensureres eller ikke. I denne saken mener vi at detaljene ikke ville tilført saken vesentlig informasjon, sier nyhetsdirektøren.

Mener leserne må få alle detaljer

Einarsen skriver i sin Ytring-kronikk at pressen sviktet i dekningen på grunn av sine egne etiske normer. Han trekker spesielt frem NRKs direktesending fra Kongo, hvor visse detaljer ble sensurert.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, stiller spørsmål ved at noen medier har valgt å sensurere detaljer rundt dødsfallet.

Kjersti Løken Stavrum

Generalsekretær i Norsk Presseforbund mener informasjonsbehovet bør veie tyngst i saken.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Det kan være mange hensyn som er tatt når man velger å sensurere deler av domsavsigelsen, men dersom det kun er punkt 4.9 i Vær Varsom Plakaten som ligger til grunn for vurderingen, mener jeg det ikke er et riktig hensyn å ta, sier Stavrum til NRK.

Hun mener at pressens informasjonsoppgave veier tyngst i denne saken.

– Pressen er til stede for å kvalitetssikre selve rettssaken og at overse at bevisførselen forgår på riktig måte. De må fortsatt være varsomme med å omtale selvmord, men må ikke tilsløre offentlighetens mulighet til å sette seg inn i hvorvidt French er feilaktig dømt eller ikke.

– For mye støy

– Det er vanskelig å felle en entydig dom over pressedekningen i Norge, men som leser syns jeg at det har vært vanskelig å følge med på sakens substans, sier Stavrum i Norsk Presseforbund.

Hun mener at støyen rundt har tatt oppmerksomhet bort fra sakens kjerne.

– Lesere som har fulgt denne saken har fått inntrykk av at rettssystemet i Kongo er svært underlig og like forutsigbart. Pressens oppgave er å være til stede for å være en garantist for at rettssikkerheten blir opprettholdt og for å ha et kritisk blikk for bevisførsel, sier Stavrum til NRK.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra VGs ansvarlige redaktør Torry Pedersen eller nyhetsredaktør Helje Solberg i dag.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober