Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman

Dag Solstad utvider romangenren og legger alen til sitt eget forfatterskap med disse fotnotene.

Dag Solstads nye bok består av 99 fotnoter. Dette er fotnoter til en roman forfatteren har ønsket å skrive, men som han ikke har fått til. Det forholder seg nemlig slik, sier denne fortelleren, at en roman ligger der, som fullendt verk, og kan graves møysommelig frem av forfatteren - på samme måte som billedhuggere kan si at skulpturen finnes inne i steinblokken, jobben er å meisle den ut.

Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman - Foto: Oktober Forlag /
Foto: Oktober Forlag

Litteraturen og livet

«Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman» er en bok om litteratur. En bok om det å skrive og om det å leve, en bok om det å aldri kunne beskrive en endelig helhet og om hvor vanskelig det er å leve, fullt og helt. Derfor er romanen, som ligger på et utilgjengelig nivå, usynlig for både forfatteren og leseren. Det er brokkene, mosaikken, fotnotene, som står igjen.

Sammen utgjør de en fyllestgjørende beretning, om NATO-motstanderen Armand V. som blir diplomat og ambassadør for Norge. Han som i sitt stille sinn ler av maskespillet og går gjennom livet som en vankelmodig Peer Gynt inntil han møter seg selv, i sin sønns skikkelse, i døren. Og det er historien om kameraten, Paul Buer, som i kamp for sannheten blir en moderne Doktor Stockmann. Ibsen er tydelig i Solstads tekst, en tekst som er sterkt eksistensiell: Dette er beskrivelsen av enkeltmenneskets muligheter til ansvar og handling i det oljerike, Amerika-tro Norge.

Å speile seg selv

«Armand V.» handler også om en far og hans sønn, og om hvordan pinlige øyeblikk nærmest driver livet i en ny retning. Rent kompositorisk er gjenspeiling et sentralt tema: Fotnotene vi leser skal gjenspeile en usynlig tekst, Armand gjenkjenner seg selv i sin unge sønn.

Solstads avslørende observasjoner av individet i det norske etterkrigssamfunnet gjør ham til den anerkjente forfatteren han er. I denne boken er det særlig unge realfag-studenter på Blindern og deres godtkjøpsmeninger som holdes frem som latterlige eksempler på det vanskelige livet. Men kritikken rammer også ethvert tenkende menneske, som ikke fyller sitt mål som knapp på verdensvesten, men som glipper når han skal hektes på.

(Kulturnytt, NRK P2, mandag 25. september 2006 )