I går kveld åpnet utstillingen «The Power of Architecture» på Nasjonalmuseet for kunst, som presenterer den verdensberømte amerikanske senmodernistiske arkitekten Louis I. Kahn.
Kahn er en av det tjuende århundres viktigste arkitekter. Med sin mektige, monumentale og arkaiske stil markerte han seg som en atypisk modernist. I sine bygninger kombinerte han samtidens feirede materiale betong, med klassiske platoniske, geometriske former, noe som ga hans arkitektur et tidløst, men samtidig aktuelt preg.
Dyp interesse for lys
En av de mest karakteristiske kvalitetene ved Louis Kahns prosjekt er hans dype interesse for lysets betydning i det arkitektoniske.
I sine bygninger var han ikke først og fremst opptatt av å skape mest mulig lys, men at rommene hadde gode flater og volumer som kunne fange og fremheve lyset.
Samtidig var han også fascinert av lysets evne til å skape interiører som hele tiden var i forandring gjennom året og døgnet.
Kronologisk og tematisk
Utstillingen er kronologisk, men også tematisk. Den begynner i første etasje i Museet for samtidskunst og fortsetter i nabobygget; Arkitekturmuseets egne lokaler.
Kahns koffert
I den første del av utstillingen ledes vi inn i Louis Kahns liv og tidlige karriere. Her finner vi en del morsomme kuriositeter som årbok fra skoledagene, og hans gamle, slitne koffert, som han hadde med seg på sine dannelsesreiser til Europa som ung mann.
Utstillingen er full av modeller som sammen med svært mye flott arkitekturfotografi på en god måte formidler Kahns banebrytende arkitektoniske visjoner.
Dristig tårnvisjon
Det er et flott grep i utstillingen at de også viser noen litt større modeller, slik at vi får en mer romlig opplevelse av arkitekturen.
Et slikt eksempel er 1:50 -modell av Kahns berømte urealiserte prosjekt «City Tower» fra 1952, tenkt for hans hjemby Philadelphia.
Sammenliknet med tårnet slik det var planlagt er selvfølgelig modellen liten, men i rommet fremstår den som enorm, og gir en opplevelse av det mektige og dristige i denne arkitektoniske visjonen.
Summene av detaljer
I den andre delen av utstillingen finner vi faktisk også en 1:1-modell: Her har de gjenskapt et hjørne med en vindusnisje og en benk i eik og sedertre, fra Norman and Doris Fisher House, Hatboro, Pennsylvania, 1960–67.
Det er fascinerende på denne måten å få muligheten til å studere Kahns utsøkte design på nært hold i naturlig størrelse.
Her kan vi se detaljer som overgangen mellom vinduskarm og benkrygg. Og det er viktig at vi ikke bare er henvist til å se på fotografier eller arkitekttegninger, vi må også kunne se detaljene, for det er jo nettopp summen av de små detaljene som utgjør den store arkitekturen.
Symbolsk geometri
I utstillingen vies Nasjonalforsamlingsbygningen i Dhaka, Bangladesh, stor plass. Dette er regnet som et av Louis Kahns aller viktigste bidrag til arkitekturhistorien. Bygget ble designet i perioden 1962 og 75, men sto ikke ferdig før 1983, flere år etter Kahns død.
Denne enorme bygningen er som mange av Kahns øvrige prosjekter, ladet med en mektig symbolsk geometri. Bygningens kjerne, som er sirkulær, er omkranset av dels rundbuede former, og dels kantede og rene rektangulære volumer, slik at den fremstår som en gigantisk mangekantet steinborg, omgitt av et stort vannspeil.
Gjennom vannets speilvirkninger endres omgivelsene uavlatelig med lysets skiftninger, og dermed endres også fortløpende byggets karakter.
Intrikate skyggespill
Også i interiøret spiller lyset en helt avgjørende rolle. Gjennom mektige lysåpninger i taket, skapes et fantastisk lysinnfall, med intrikate skyggespill.
Bygningen ble designet mens Bangladesh fremdeles var underlagt Pakistan, men sto altså ferdig først etter løsrivelsen, og slik ble det byggverket et mektig symbol for den nye selvstendige, demokratiske republikken.
Utsøkte små prosessmodeller i papp gir oss et unikt innblikk i Kahns kreative formgivningsprosess her.
Flott punktum
Som et flott punktum for utstillingen vises i det lille hvelvrommet, Kahns aller siste prosjekt, fullført i 2012, nesten 40 år etter hans død:«Franklin D Roosvelt Four Freedom Park» i East River, rett utenfor Manhattan på den tidligere ganske vanskjøttete Franklin Island.
Dette er en langstrakt steinbelagt park, med en enkelt allé i midten. Dette er blitt et majestetisk og verdig minnesmerke for presidenten som ledet det amerikanske folk gjennom 30-tallsdepresjonen, så vel som gjennom 2. verdenskrig. Et morsomt grep i utstillingen her, er at de viser byggeprosessen i rask film.
Evig aktuell
Gjennom filmer, modeller, fotografier, tegninger og skisser gir utstillingen et rikt og inspirerende innblikk i Louis Kahns viktige prosjekt.
Kahn har allerede øvet en stor påvirkning på arkitekturhistorien, likevel tror jeg vi bare har sett begynnelsen av den innflytelsen.
Han er en arkitekt som nettopp gjennom sitt tidløse uttrykk, aldri har sluttet å fremstå som aktuell.
Utstillingen er kuratert og utlånt av Vitra Design Museum i Basel, og bærer preg av å være en meget profesjonell produksjon.