I boka «Min skyld? En fars historie» skriver Jens Breivik om sitt forhold til sønnen, massedrapsmannen Anders Behring Breivik. Han skriver også om sin reaksjon på terroraksjonen og rettssaken.
I tillegg angriper Breivik tre av bøkene som er gitt ut etter 22. juli, hvor han selv, sønnen og moren Wenche Behring Breivik er omtalt.
– Fikk ikke sjanse til å rette opp feil
Det er bøkene til Marit Christensen (Moren), Aage Borchgrevink (En norsk tragedie) og Geir Lippestad (Det vi kan stå for), som får det glatte lag av Jens Breivik.
«Det er skrevet bøker om Anders, om meg. Om Wenche. Nå som disse bøkene er skrevet, vil jeg gjerne si noe. Mye av det som er skrevet om meg og mitt forhold til Anders har vært spekulasjoner, halvsannheter og fiksjon. Mye av det er tatt ut av løse lufta. De som har skrevet disse bøkene, har ikke den samme kjennskapen til Anders og mitt forhold som jeg har», skriver han.
- LES:
«Bortsett fra Åsne Seierstad har ingen av de andre forfatterne kontaktet meg. Men jeg er redd for å klage og for å kritisere, for selv om jeg på en måte er et offer for min sønns gjerninger, er jeg på ingen måte det største offeret. Det er så mange som har lidd så fryktelig mye mer.», fortsetter han.
Han skriver at i motsetning til Marit Christensen, Aage Borchgrevink og Geir Lippestad, var Åsne Seierstad (forfatter av boken En av oss) den eneste som ga ham sjansen til å se igjennom det som ble skrevet slik at han fikk en sjanse til å rette opp i feil.
Lippestad: – Uinteressant
Lippestad mener aldri det var interessant å kontakte faren.
- LES:
– Jeg skrev ikke noe om relasjonen mellom far og sønn i min bok. Han hadde ikke hatt kontakt med sønnen sin på mange år, så det var ikke interessant.
– Hva synes du om at han skriver bok?
– Det tenker jeg at er helt greit.
Christensen: – Tilbragte for lite tid med sønnen
Marit Christensen mener Jens Breivik er irrelevant, siden han tilbragte så lite tid med sønnen.
- LES:
– Jeg har ikke funnet så mye kritikk. Det han har sagt, er at jeg ikke tok kontakt med ham før jeg ga ut min bok. Det var det to viktige grunner til: Den første er at han har uttalt seg mye til norske medier før i tiden rett etter 22. juli, og den andre er at han har tilbrakt veldig lite tid med sin sønn, noe jeg fant ut etter at jeg ble kjent med terroristens mor.
– Men var det ikke naturlig å kontakte ham?
– Nei, ikke i min sammenheng. Jeg skrev morens historie, og det er flere i den familien som kunne vært kontaktet, og som jeg etter råd fra forlaget og jurister og diverse konsuilenter kom fram til var riktig i denne sammenheng ikke å ta kontakt med. Dette var morens historie.
Borchgrevink: – Skjønner at han reagerer
Aage Borchgrevink ser ikke på Jens Breiviks omtale av hans bok som kritikk.
Han vil først understreke at han synes det er bra at farens versjon kommer ut og at han er et viktig vitne. Spesielt synes han det er interessant at han tar for seg rettssaken, noe han mener er en del av en større debatt.
- LES:
– Hva tenker du om kritikken mot deg?
– Jeg skulle kanskje ha tatt kontakt med han, men han gjorde det klart gjennom media at han ikke ville ha kontakt med noen. Jeg forholdt meg til det og oppfattet det slik at han ikke var interessert.
– Hvorfor tok du ikke kontakt uansett?
– Jeg oppfattet det slik at materialet jeg hadde var tilstrekkelig, men jeg skjønner at han reagerer. Samtidig så var han tydelig på at han ville være i fred med sin sorg.
– Gjorde du noen forsøk på kontakt?
– Nei.
– Tok kontakt flere ganger
Åsne Seierstads håndtering av 22. juli-tragedien i bokform, får gode skussmål av Jens Breivik og hun sier følgende om jobben hun gjorde i forkant.
– Jens Breivik og jeg hadde en dialog under arbeidet med «En av oss». Det var viktig for boken min. Jeg kontaktet Jens Breivik flere ganger for å intervjue ham. Det ble i utgangspunktet avvist hver gang, siste gang per mail med henvisning til at han selv «drev og skrev».
- LES:
Hun forteller videre at hun gjorde et siste forsøk på kontakt.
– Jeg gjorde det klart for ham at jeg dermed kom til å måtte basere min bok på uttalelser fra andre og på skriftlige kilder. Mot slutten av arbeidet mitt gjorde jeg et siste forsøk på å få intervjue ham ved å sende ham alle kapitlene han var nevnt i, i sin helhet. Da fikk jeg svar. Han rettet opp i det han mente var galt, rettelser jeg godtok, og kom med noen nye opplysninger, som for eksempel at han holdt Wenche i hånden under fødselen. Utover det ønsket han fremdeles ikke å gi noe intervju, men kun kommentere det jeg allerede hadde skrevet, sier hun til NRK.