Naturalytelser ("Frynsegoder")
-en oversikt fra Skattebetalerforeningen
1.INNLEDNING
Utgangspunktet er at alle ytelser fra arbeidsgiver er avgiftspliktige, enten ytelsen skjer i form av en vare eller tjeneste eller en kontant utbetaling.
Skattepliktige naturalytelser skal innberettes i kode 112–A (eller spesialkode hvis det finnes). Naturalytelser inngår i personinntekten, som legger grunnlaget for rettighetene i folketrygden. Verdien av skattepliktige naturalytelser teller for øvrig med ved beregning av barnebidrag. (Men i motsetning til lønn skal skattepliktige naturalytelser ikke med i feriepengegrunnlaget.)
De skattefrie naturalytelsene, inklusive velferdstiltakene, skal ikke innberettes på lønns- og trekkoppgaven, og det skal heller ikke trekkes skatt eller beregnes arbeidsgiveravgift. Skattefrihet innebærer at verdien ikke tas med ved beregning av feriepenger, og heller ikke virker inn på pensjonspoeng og trygdeytelser for den ansatte.
2. BEGREPSBRUK
Skattemessig benyttes gjerne ordet naturalytelser i stedet for frynsegoder. Naturalytelser er ytelser fra arbeidsgiver i annen form enn kontant lønn, dvs. i form av en vare eller tjeneste (f. eks. fri bil, fri telefon og fri avis).
I slekt med de vanlige frynsegoder er betaling fra arbeidsgiver til dekning av utgifter som har sammenheng med yrket, som for eksempel telefon. Slike utgiftsgodtgjørelser er skattefrie dersom satser og dokumentasjonskrav følges, og kan utbetales trekkfritt og uten arbeidsgiveravgift. Grunnen til at man nevner dem i sammenheng med frynsegoder, er at de som regel også innebærer en viss privat nytte for den ansatte.
3.GENERELLE SPØRSMÅL KNYTTET TIL NATURALIAYTELSER
3.1 Skatteplikt
Alle naturalytelser som ikke er gjort uttrykkelig skattefri i skatteloven (sktl.) / Finansdepartementets samleforskrift § 5-15, er skattepliktige på linje med ordinær lønn.
3.2 Innberetning
De skattepliktige og trekkpliktige naturalytelsene skal innberettes i kode 112–A (eller spesialkode hvis det finnes). Følgende har egen kode:
- Bil, kode 118-A
- Telefon, kode 130-A
- Forsikringsytelser, kode 116-A
- Rimelige lån, kode 120-A
- Aksjer, kode 132-A
De skattefrie naturalytelsene, inklusive velferdstiltakene, skal ikke innberettes på lønns- og trekkoppgaven.
3.3 Arbeidsgiveravgift
De skattepliktige naturalytelsene er arbeidsgiveravgiftspliktige på lik linje med lønn (med unntak for de trekkfrie). I tillegg skal arbeidsgivers tilskudd til pensjonsordning med i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, dog ikke i grunnlaget for forhøyet sats (12, 5 % over 16 G).
3.4 Forskuddstrekk
Skattepliktige naturalytelser er trekkpliktige,
(jf naturalytelsesforskriften § 1) med unntak av fri motorsykkel, fri transport og vederlagsfri bruk av kapitalgjenstander.
3.5 Verdsettelse
Forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket av
21. juni 1993 (naturalytelsesforskriften) har 3 metoder for verdsettelse:
- Etter sats (f. eks. bil, lån),
- arbeidsgivers fastsettelse (f. eks. personalrabatt), eller
- ligningskontorets verdsettelse (bolig).
3.6 Feriepenger
Naturalytelser, med unntak av verdien av fri kost, skal ikke med i feriepengegrunnlaget, jf ferieloven § 10, 1. ledd. Det gjelder uansett om naturalytelsen er skattepliktig eller skattefri.
3.7 Fradragsrett
Naturalytelser er fradragsberettigede for arbeidsgiver. Det er imidlertid ikke fradragsrett for skattefri julegave el. l. (verdi inntil kr. 500).
4.GENERELT OM SKATTEFRIE
Hjemmelen for skattefritak er gitt i sktl. § 5-15:
"Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser. Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehave for ansattes barn. Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet. "
Med hjemmel i sktl. er det gitt utfyllende bestemmelser i Finansdepartementets (FINs)samleforskrift av 19. november 1999 nr. 1158.
5. VELFERDSTILTAK
Velferdstiltak er i FINs samleforskrift § 5-15-6 definert som:
Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt.
I praksis tre vilkår:
- Tar sikte på å øke trivselen og samhørigheten på jobben
- Retter seg mot alle eller en betydelig gruppe
- Er rimelig og vanlig i arbeidslivet
5.1 Bedriftskantine
Så lenge de ansatte dekker arbeidsgivers selvkost av råvarene, er bedriftskantine skattefri. Bedriften kan holde fine lokaler og personell. Egenbetaling fra de ansatte med 100 kroner i måneden er akseptert – selv om dette er under arbeidsgivers selvkost, jfr Utvalget 2000 side 108.
Har ikke bedriften egen bedriftskantine, kan man benytte seg av ordningen med matkuponger. Dette følger av FINs samleforskrift § 5-15-6 annet ledd.
5.2 Julebord og helgetur
Julebord, jubileumsfest og lignende for de ansatte, eventuelt med ledsager, er et tradisjonelt skattefritt velferdstiltak fra arbeidsgiver.
Opphold i utlandet må ikke overstige prisen på et tilsvarende opphold i Norge. Ved flere enn to helgeopphold i året utløses normalt skatteplikt på de påfølgende oppholdene, slik at arbeidsgiver må innberette en
fordel i kode 112-A.
Oppmykningen i forhold til opphold i utlandet (Lignings ABC 1999) omfatter ikke studiereiser i utlandet der det for full fradragsrett også stilles krav til at kurset ikke har
-ikke rimelig innslag av ikke faglig karakter
-feriemessig preg
5.3 Teater og konserter
Enkeltstående fellesarrangement, som teater, konserter, fotballkamp og så videre, vil være skattefritt. Sesongkort på idrettsarrangementer som brukes av de ansatte skattlegges i praksis ikke.
5.4 Bedriftshytte
Hytte anskaffet til bruk for de ansatte i fritiden er ikke skattepliktig inntekt. Det gjelder også hytte i utlandet. Det er knyttet noen vilkår til denne skattefriheten:
- Det må være minst ti ansatte i bedriften (eller flere bedrifter med til sammen minst ti ansatte).
- Alle eller en betydelig gruppe av de ansatte må kunne bruke hytta hele året/sesongen.
Arbeidsgivers dekning av reise til hytta er innberetningspliktig som lønn.
Hvis arbeidsgiver i stedet for bedriftshytte velger å tilby de ansatte bruk av båt, er dette ikke skattefritt. Det samme gjelder fri bruk av jaktterreng.
5.5 Bedriftsidrettslag
De utgifter som arbeidsgiver dekker gjennom bedriftsidrettslaget, til for eksempel startkontingent, leie av hall og lignende, er skattefritt for de ansatte. En forutsetning for skattefriheten er at kostnadene retter seg mot hva som er vanlig i arbeidslivet, og at ytelsene tilfaller bedriftsidrettslaget som helhet.
5.6 Helsestudio mv.
Når arbeidsgiver dekker trimkostnader for de ansatte, blir spørsmålet hvor grensen for skattefrihet går. Skattedirektoratet har i en uttalelse av 17.09.99 kommet til at følgende velferdstiltak knyttet til trening er skattefrie:
-Når arbeidsgiver selv innreder/leier eget trimrom. Hvor velutstyrt et slikt trimrom kan være, må imidlertid vurderes ut fra et rimelig kostnadsnivå og hva som er vanlig i arbeidslivet.
-Når arbeidsgiver dekker bedriftsmedlemskap (eksempelvis ti kort på 50 ansatte) hvor det arrangeres et felles opplegg for de ansatte.
Forutsetningen må være at alle eller en betydelig gruppe ansatte har en reell mulighet til å benytte seg av tilbudet, og at det er organisert fellestreninger. Innebærer bruken at de ansatte stilles i samme situasjon som om de har et personlig medlemskap, vil dette føre til skatteplikt.
-Når arbeidsgiver leier helsestudioet for bestemte tidsrom i uken, og dette har preg av fellesarrangement.
-Når arbeidsgiver leier inn en fysioterapeut eller en aerobicinstruktør som skal trene de ansatte i bedriftens lokaler.
Etter Skattedirektoratets oppfatning er følgende trimtilbud skattepliktig:
-Når arbeidsgiver dekker personlige kort til de ansatte. Direktoratet mener at slike trimtilbud faller utenfor hva som er rimelig velferdstiltak. Kortene er såvidt kostbare, i tillegg til at den ansatte selv kan velge treningsøkt basert på eget tidsskjema.
-Når arbeidsgiver subsidierer trenings- og turutstyr.
-Når arbeidsgiver betaler den ansattes regning.
5.7 Bedriftshelsetjeneste
Finansdepartementet har i brev av 12. november 1998 til Skattedirektoratet, uttalt seg om hvor grensen mellom skattepliktig og skattefri legedekning bør gå. Følgende legedekning er etter departementets oppfatning skattefritt:
- Når bedriftshelsetjenesten hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser, slik som å avverge sykdom eller belastningsskader. Dette gjelder også om et privat legesenter engasjeres til å utføre bedriftshelsetjeneste.
- Ved mindre kurative tiltak, slik som for eksempel reseptutstedelse som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste.
-Ved behandling av yrkesskader.
Følgende legedekning er således skattepliktig:
-Når det tilbys kurativ behandling klart ut over det vanlige for bedriftshelsetjenesten (selv om ordningen ellers faller innenfor de krav forskriften stiller til ordinær bedriftshelsetjeneste). En slik dekning blir ansett som arbeidsgivers dekning av private behov for helsetjenester.
-Når arbeidsgiver betaler medlemskap eller årsavgift ved et legesenter med vanlig rett til behandling for sine ansatte.
-Når arbeidsgiver dekker kostnader til bedriftshelse-tjeneste for den ansattes familie.
-Når arbeidsgiver betaler den ansattes legeregning.
Det begrunner ikke skattefritak at det er i arbeidsgivers interesse at den ansatte blir behandlet effektivt for en sykdom med sikte på full arbeidsinnsats igjen.
Dekker arbeidsgiver utgifter til legedekning som er skattepliktig, er det mulig å søke Skatteutvalget i kommunen om nedsettelse av arbeidsgiveravgiften ut fra rimelighetshensyn.
Behandling/skadeforebyggende tiltak
Behandling som har til hensikt å forebygge skader og belastningslidelser, anses skattefrie. Det er imidlertid en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjon og treningsopplegg, for eksempel trening av nakke/rygg for å unngå "musesyke".
Dekker arbeidsgiver utgifter til for eksempel massasje, fysioterapi, akupunktur og aromaterapi, er det her snakk om individuelle behandlinger som alltid vil være skattepliktig for den ansatte.
6. ANDRE NATYRALIAYTELSER
Oversikt over helt eller delvis skattefrie naturalytelser inklusive velferdstiltak fremgår av FINs samleforskrift til skatteloven § 5-15:
6.1 Aksjer og opsjoner
Fordel i form av gratis (eller til underpris) aksjer eller grunnfondsbevis er skattepliktig naturalytelse. Rabatt opp til 20 % av kostpris, maks kr. 1.500, er skattefri, dersom rabatten er en generell ordning i bedriften. (Arbeidsgiver kan likevel kreve en viss forutgående ansettelsestid, jf. FINs samleforskrift § 5-14. 1. ledd, bokstav c.)
Opsjoner fra arbeidsgiver er skattepliktige på linje med aksjer. Opsjoner skal først beskattes når opsjonen innløses eller selges, ikke allerede ved tildelingen.
6.2 Arbeidstøy
Det er stor forskjell når det gjelder fradragsrett for arbeidstøy for den enkelte lønnstaker eller næringsdrivende og skatteplikt når arbeidstøyet dekkes av arbeidsgiver.
En lege som arbeider som næringsdrivende får ikke utgiftsføre sin hvite frakk, er han derimot ansatt i eget AS, kan arbeidsgiver dekke kostnaddene til slik frakk uten at legen skattlegges.
Når arbeidsgiver dekker utgifter til arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller forretningsvirksomhet verdsettes fordelen av dette til 60 prosent av arbeidsgivers kostpris. Med arbeidstøy menes også dresser (herunder jakke og bukse), drakter (herunder jakke og skjørt), bluser, skjorter og lignende som brukes i arbeidstiden. At tøyet også er egnet til privat bruk er uten betydning.
Ettersom det ikke er særlig praktisk for en arbeidsgiver å handle klær for sine ansatte, er det verdt å merke seg at Finansdepartementet i en uttalelse har presisert at de ansatte selv kan kjøpe klærne, for deretter å få refundert utgiften fra arbeidsgiver. Husk at kvittering må leveres.
Eksempel: Kjøper arbeidsgiver en dress til 5.000 kroner, innebærer dette at den ansatte blir beskattet for 3.000 kroner, som tilsvarer 60 prosent av kostprisen. Med en marginal skatteprosent på 49,3 prosent, blir skatten kun 1.479 kroner.
Arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for arbeidsgiver er kr. 3.000 i stedet for kr. 5.000. Arbeidsgiver sparer derfor både arbeidsgiveravgift og feriepenger.
Fri uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) fra arbeidsgiver er skattefritt i sin helhet.
6.3 Avis
Når arbeidstaker på grunn av sitt arbeid har et spesielt informasjonsbehov, kan arbeidsgiver dekke aviser levert hjem. I et slikt tilfelle vil normalt bare fordelen med ett abonnement på en dagsavis være skattepliktig. Dersom arbeidstaker allerede holder et abonnement på en dagsavis, vil avisabonnement dekket av arbeidsgiver kunne mottas skattefritt. Begrunnelsen er at arbeidstakers private behov for avis er dekket, slik at abonnementet fra arbeidsgiver har rent yrkesmessig interesse.
Arbeidstaker bør legge frem kvittering på betalt avisabonnement som dokumentasjon.
6.4 Bedriftsbarnehage
Hvis arbeidsgiver gir tilskudd til "plass i barnehage hvor arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved kapitalinnskudd disponerer reserverte plasser", jf samleforskriftens § 5-15-5, kan det være skattefritt for den ansatte. Det er imidlertid et krav at arbeidsgiver også har innflytelse over barnehagens drift, og rett til innsyn i barnehagens regnskap. Dessuten må arbeidsgivers rett til reserverte plasser, innsyn og innflytelse fremgå av barnehagens vedtekter.
For slike "bedriftsbarnehager" oppstår det ikke skatteplikt for tilskudd hvis foreldrenes egenbetaling utgjør minst 18.000 kroner for ett barn, og 9.000 kroner for hvert barn utover det første. Er foreldrenes egenbetaling lavere, beskattes differansen. De fleste private barnehager antas å kunne oppfylle vilkårene for å ha noen "bedriftsbarnehageplasser".
Eksempel: Barnehageplassen koster 3.200 kroner per måned. Den ansatte betaler selv 1.500 kroner (= 18.000 kr. / 12 mnd.), mens arbeidsgiver betaler 1.700 kroner per måned. Det arbeidsgiver betaler er skattefritt for den ansatte. (Eksemplet tar utgangspunkt i ett barn, men hvis den ansatte får dekket utgifter for to eller flere barn, vil resultatet bli enda gunstigere.)
6.5 Hjelp til barnepass
Arbeidsgivers subsidiering av en "vanlig" barnehageplass, er skattepliktig og legges til lønnen. Dette gjelder selv om dekningen er i arbeidsgivers interesse, f. eks hjelp med syke barn slik at den ansatte ikke behøver å være hjemme.
Hva da med innredning av et "lekerom" på arbeidsplassen som kriseløsning når dagmamma er syk eller arbeidsgiver ønsker at den ansatte jobber utover barnehagens åpningstid? Antakelig vil et slikt tilbud betraktes som et rimelig velferdstiltak, og dermed være skattefritt.
6.6 Fri bil (firmabil)
Fordelen ved firmabil fastsettes etter en sats bestemt ut fra bilens listepris som ny. Fordelen settes sjablonmessig til 13.000 kilometer. pr. år (for 2001 og tidligere 10.000 km pr år) uansett den faktiske kjøring. I tillegg tas den faktiske kjøring mellom hjem og arbeid med. Kjøring mellom hjem og arbeid over 4.000 km per år følger ikke sats etter listepris, men settes til kr. 1,40 per km.
6.7 Fri bolig
Fordelen med fri bolig er skattepliktig, med mindre skattyter er pendler og ville hatt fradragsrett for betalt husleie ved ligningen. Fordelen, som fastsettes av ligningsmyndighetene, skal i utgangspunktet settes til markedsverdi.
Egen regel for ansatte i forsvaret og deres bruk av tjenesteboliger. Slik fordel er unntatt fra beskatning.
6.8 Fri parkeringsplass
Fordel ved fri parkeringsplass på arbeidet skattlegges for tiden ikke.
6.9 Forsikringsytelser
Yrkesskadeforsikring, som arbeidsgiver har plikt til å tegne for sine ansatte, er ikke noen skattepliktig fordel. Det samme gjelder reiseforsikring som bare dekker tjenestereiser. For alle andre forsikringer er arbeidsgivers dekning avgiftspliktig på linje med vanlig lønn.
6.10 Gaver til ansatte
Arbeidsgiver kan gi skattefrie gaver hvis følgende forutsetninger er oppfylt:
- Gaven må ikke være i kontanter eller et gavekort som kan innløses i kontanter. Men den ansatte kan kjøpe gaven selv, gi arbeidsgiver kvitteringen og få refundert utlegget.
-Gaver til de ansatte må være en generell ordning i bedriften.
-Gavens verdi må ikke overstige grensebeløpene som er fastsatt i FINs samleforskrift § 5–15-1. Er gavens verdi høyere, beskattes kun det overskytende.
-Gaven er knyttet til begivenheter i bedriften eller hos den ansatte som angitt i FINs samleforskrift § 5-15-1. Selv om gaven ikke er knyttet til en begivenhet, kan den likevel regnes som skattefri så lenge arbeidsgiverens utgifter til slike gaver i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr. 500 for den enkelte lønnstaker, og arbeidsgiver ikke krever fradrag for utgiftene.
6.11 Hjemme-pc
Utlån av datautstyr er skattefritt, under forutsetning av at utlånet er begrunnet i "tjenstlig bruk". Arbeidsgiver kan låne ut utstyret uten noen form for leie, men det vanligste er likevel at den ansatte dekker en del av omkostningene. Dette foregår ved at den ansatt betaler en månedlig leie, som blir trukket av bruttolønnen. Ordningen forutsetter en avtale om reduksjon av lønn.
Det skal lite til for at kravet om "tjenstlig bruk " er oppfylt og rene lønnstrekk (uten reduksjon av bruttolønn) godkjennes.
Med datautstyr menes i utgangspunktet alt elektronisk utstyr som benyttes i forbindelse med databehandling. Digitalt kamera vil med andre ord kunne være dekket av forskriften dersom det er tjenstlig behov for det. Skattefritaket omfatter ellers alt utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon, for eksempel programvare, internett-abonnement, installering av ekstra telefonlinje og så videre. (Dekning av utgiftene ved bruk av telefonen følger reglene som nevnt under avsnittet om telefon).
6.12 Rimelig lån
Arbeidsgivers subsidierte lån er skattefritt dersom renten ikke settes lavere enn normalrenten, som i 2002 er 6 prosent (normalrenten fastsettes hvert år). Er renten lavere enn 6 prosent, må det hver måned beregnes en skattepliktig fordel.
Fordelen ved rimelig lån innberettes i kode 120-A.
Den ansatte kan ved ligningen kreve fradrag for beregnet rentefordel.
For mindre lån, det vil si 60 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (kr. 49.090 x 60 % = 29.454 kroner) med løpetid på maksimum ett år, vil fordelen ved et helt rentefritt lån være skattefritt for den ansatte.
6.13 Pensjonsordninger
Har arbeidsgiver en kollektiv pensjonsordning, kan man subsidiere pensjonsordning for arbeidsstokken uten beskatning for den ansatte. En slik subsidiering kan utgjøre store beløp. Alternativet for arbeidstaker er gjerne å tegne en privat pensjonsforsikring.
6.14 Personalrabatter
Hvis arbeidsgiver lar den ansatte kjøpe varer til redusert pris, regnes det ikke som en skattepliktig fordel hvis følgende vilkår er oppfylt:
-Prisen på varen må ikke være under arbeidsgivers kostpris, og rabatten må ikke være større enn den en storkunde får.
- Arbeidsgiver må omsette eller produsere varen.
- Kjøpet må dekke den ansattes private behov.
Ved kjøp av bil fra arbeidsgiver, anses kjøp hvert tredje år å dekke privat behov.
6.15 Telefon
Hvis arbeidstaker på grunn av sitt arbeid har behov for telefon hjemme, kan arbeidsgiver dekke telefonutgifter med 100 kroner per måned i tillegg til den faste avgiften i Telenor Basisabonnement. Dessuten kan samtaleavgifter etter spesifisert regning dekkes innenfor statens ordning. Også mobiltelefonutgiftene kan bli dekket med samme sum, under forutsetning av at "sterke tjenstlige grunner" tilsier det. Flere og flere benytter seg i dag av ISDN - abonnement, og hvis dette anses som mer hensiktsmessig enn vanlig telefonlinje, kan arbeidsgiver skattefritt dekke både abonnements-avgiften og utgiftene til installasjon. Hvis arbeidsgiver dekker mer enn det som her er nevnt, for eksempel fordi arbeidstaker har et yrke som tilsier høyere telefonutgifter, må arbeidsgiver skjønnsmessig anslå den private fordel. Det legges til grunn at arbeidsgiver utviser et forsvarlig, men forsiktig skjønn, slik at privat fordel i alle fall ikke settes høyere enn det de faktiske forhold tilsier.
6.16 Vinduspuss og annet
Hjelp fra arbeidsgiver til henting av barn, husvask, stryking, hagearbeid med videre, er skattepliktige naturalytelser som legges til den ansattes lønn.
Fordelen må her settes til markedsverdi, uavhengig av arbeidsgivers faktiske utgifter.
7. ENKELTE UTGIFTSGODTGJØRELSER
7.1 "7-kronersregelen"
Arbeidsgiver kan yte inntil 7 kroner per dag i utgiftsgodtgjørelse uten beskatning, jf. Skattedirektoratets forskrift om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser av 14. oktober 1976 § 6. Dette kan for eksempel dekke bruk av hjemme-pc (som den ansatte selv eier) ved arbeid hjemme.
7.2 Hjemmekontor
Har den ansatte et eget rom hjemme som brukes til arbeid for arbeidsgiver, kan han motta en skattefri og trekkfri utgiftsgodtgjørelse av arbeidsgiver per år etter ett av følgende beløp:
-1.350 kroner,
-6,5 prosent av boligens ligningsverdi som faller på hjemmekontoret,
-5 prosent av boligens ligningsverdi som faller på hjemmekontoret, samt dekning av utgifter til strøm med mer.
Betingelsen, som nok er vanskelig å kontrollere, er at rommet kun brukes som hjemmekontor.
7.3 Utdanning
Økt kompetanse kommer utvilsomt arbeidsgiver til gode, og nå kan utdanningsutgifter i stor grad dekkes trekk- og avgiftsfritt av arbeidsgiver. Skattefritaket gjelder dekning av utgifter til undervisning, eksamensavgift, skolebøker og annet materiell knyttet til utdanningen, reise til undervisningsstedet, samt merutgifter til kost, losji og besøksreiser dersom utdannelsen medfører opphold utenfor hjemmet.
Det er en forutsetning for trekk- og avgiftsfritaket (og skattefritaket hos arbeidstaker) at utdanningen gir kompetanse som kan benyttes i arbeid hos nåværende arbeidsgiver. Dekkes utgiftene i forbindelse med fratreden, en såkalt sluttpakke, kan likevel dette skje skattefritt dersom utdannelsen gir kompetanse som kan brukes når arbeidstaker søker nytt arbeid. Skattefritaket er i et slikt tilfelle begrenset til 1,5 G, som per i 1.1.02 utgjør 77.040 kroner.
Hvis utdanningen ikke arrangeres av arbeidsgiveren, er skattefritaket begrenset til å gjelde for utdanning som ved fulltidsstudier har en varighet på inntil fire semestre (maksimalt 20 måneder). For utdanning på mer enn to måneder, er det i tillegg et krav om at arbeidstakeren må ha vært ansatt i heltidsstilling i mer enn ett år ved studiets begynnelse. For deltidsansatte kreves tilsvarende lenger ansettelse.
Det er verdt å merke seg at den ansatte kan delta på flere kortere kurs som til sammen har varighet på over 20 måneder, så fremt kursene er uavhengige av hverandre.
8. VURDERING AV NATURALIAYTELSERS LØNNSOMHET
For å vurdere om det er lønnsomt å velge naturalytelser i stedet for kontant lønn må det settes opp et regnestykke for både den ansatte og arbeidsgiver.
Det er ikke bare skattefrie naturalytelser som er av skattemessige interesse, men også skattepliktige naturalytelser som på grunn av gunstig verdsettelse faktisk ikke skattlegges fullt ut.
I det følgende er det forutsatt at:
- Arbeidsgiver følger arbeidsgiveravgiftssatsen for sone 1, dvs 14,1 %.
-Skattyter har lønnsinntekt over grensen for toppskatt, i 2002, for klasse 1: 320.000, slik at marginal skattesats er 49, 3 % (Ved inntekt over kr 830.000 er marginalskatten 55,3%)
8.1 Lønn – skattefri naturalytelse
Effekten av at den ansatte skattefrie naturalytelser verd kr 10.000 isteden for lønn med kr 10.000.
Besparelse for arbeidsgiver:
14, 1 % arbeidsgiveravgift av kr. 10.000 = kr. 1.410
10,2 % feriepenger = kr. 1.020
14,1 % arbeidsgiveravgift av kr. 1.020 = kr. 144
Til sammen = kr. 2.574
Reduksjon for skattefradrag: 28 % av kr. 2.574= kr. 720
Netto besparelse (kr.2.574 - 720) = kr. 1.854
Besparelse for den ansatte:
For inntekt mellom grensen for toppskatt og grensen for høy toppskatt: 49, 3 % skatt, dvs (kr. 10.000 x 49, 3 %) = kr. 4.930.
Tapte feriepenger: kr. 1.020 – 49, 3 % skatt = kr. 518.
Netto besparelse (kr. 4.930 - 518) = kr. 4.412
8.2 Lønn – skattepliktig naturalytelse
Besparelse for arbeidsgiver:
Den direkte besparelse vil i dette tilfelle ligge i sparte feriepenger, dvs:
10,2 % feriepenger (kr. 1.020), samt arbeidsgiveravgift av feriepenger (kr. 144): kr. 1.164
Reduksjon for skattefradrag ( av 28 % av kr. 1.164) = kr. 326
Netto besparelse (kr. 1.164 - 326) = kr. 838
Virkning for den ansatte:
Den ansatte får den samme skattebelastning som ved lønnsøkning, men mister retten til feriepenger.