Denne artikkelen inneholder avsløringer om handlingen i «Making a Murderer».
For drøyt to uker siden slapp strømmetjenesten Netflix krimdokumentaren «Making a Murderer». I ti episoder tar filmskaperne for seg historien til amerikaneren Steven Avery, som satt 18 år uskyldig dømt for voldtekt, før han like etter frifinnelsen ble arrestert og anklaget for mord.
Avery sitter nå i fengsel dømt til livstid for mordet, men i løpet av de ti episodene avdekker dokumentaren svakheter i det amerikanske rettsvesenet ved begge rettssakene.
Både på sosiale medier og i tradisjonelle medier har serien skapt et voldsomt engasjement, og over 250 000 folk har skrevet under på et opprop på nett om å frikjenne Avery for mordet.
– Det er jo det eneste som kan hjelpe. Det er folket som må gjøre opp og si at vi ikke vil ha det sånn, sier advokat Arne Seland til NRK.
– Kan skje i Norge
Avery ble sammen med nevøen sin dømt for mordet på fotografen Theresa Halbach i 2007, og dokumentarserien går blant annet dypt inn i forsvarerens argumenter som omhandler politiets bevis og avhørsteknikker.
Advokat Seland har selv jobber som forsvarer i en rekke straffsaker og mener svakhetene i rettssystemet som serien belyser også kan skje i Norge.
– Jeg mener absolutt det samme kan skje i Norge. Monika-saken er et eksempel på det, Birgitte Tengs-saken er et eksempel på det, og det finnes helt sikkert andre eksempler. Vi er ikke noe bedre i Norge enn resten av verden. Det må vi slutte å tro, sier han.
– Monika-saken var ikke så ulik. Der lot man morderen gå fri og konkluderte med at Monika tok selvmord. Det kan ikke bli mer grusomt enn det, sier Seland.
Engasjement
I tillegg til oppropskampanjen med over 250 000 signaturer, foregår det også en underskriftskampanje for å benåde Steven Avery på hjemmesiden til Det hvite hus.
Den har i skrivende stund over 64 000 underskrifter, men trenger 100 000 innen 19. januar for å utløse en respons fra amerikanske myndigheter.
«Making a Murderer» følger i sportene til podkastene «Serial» og «Uløst», og HBO-serien «The Jinx», som alle tar for seg virkelige straffsaker, såkalt «true crime».
- Les også:
Anja Rålm er redaktør i Krimbloggen og har mye med «true crime» å gjøre. Hun sier dette om hvorfor dokumentarserien engasjerer.
– Det berører så sterkt og du kan ikke tro det du ser. Du vil bare se mer. Det skulle ikke vært mulig.