På sosiale medier finnes alle de usensurerte bildene av flyulykken der et Boeing 777-fly med rutenummer MH17 fra Malaysian Airlines styrtet utenfor byen Torez i Donetsk-regionen øst i Ukraina.
Mange har reagert på de sterke bildene fra åstedet.
Bilder og videoer blir lastet opp til VK, den russiske ekvivalenten til Facebook. Derfra finner innholdet veien til Youtube og andre sosiale medier.
– Hvorfor retweeter folk bilder av døde kropper fra flystyrten? De stakkars familiene som hadde sine kjære om bord, skriver Twitter-brukeren @KristinnElyse.
- Les også:
- Les også:
BBC advarer
SOME: Sosiale medier-ekspert i NRK, Ståle Bjørlykke Grut.
Under dekningen av ulykken i går kveld advarte BBC sitt publikum mot å se på bilder av ulykken på sosiale medier.
Grunnen er at mange av bildene fra ulykkesstedet viser døde menneskekropper.
– Med sosiale medier blir veien til usensurert – og mulig manipulert – innhold veldig kort, så at man gjør oppmerksom på dét tenker jeg bare er positivt, sier sosiale medier-ekspert i NRK Beta, Ståle Grut.
Grut jobber med sosiale medier under dekningen av flystyrten i Ukraina.
Det betyr at han ser mange av bildene folk laster opp til sosiale medier. Han synes den vanskeligste jobben er å finne ut hvilke bilder som er ekte og ikke.
– Det har versert mange bilder og videoer på ulike sosiale nettsteder, og det er ofte vanskelig å verifisere om de er ekte. Jeg har sett mange bilder og videoer i dag, men det er en tidkrevende prosess å bekrefte om de faktisk er ekte eller ikke, sier han.
- Les også:
– En helt annen type bilder
– Er det noen måte man kan holde seg oppdatert uten å se de sterkeste bildene?
– Både under flystyrten og i Gaza er det mange mennesker tett på med fotoutstyr av ulikt slag. Med sosiale medier har terskelen for å publisere innhold sunket drastisk, og vi ser derfor en helt annen type bilder fra slike situasjoner nå enn tidligere.
– Om man vil unngå de mest opprivende bildene bør man holde seg til profesjonelle nyhetsorganisasjoner som i hvert fall gjennomgår det som publiseres i forkant, sier sosiale medier-eksperten.
- Les også:
Saken fortsetter under bildegalleriet.
– Virkeligheten blir for sterk
Reportasjeleder Ingunn Andersen i NRK sier at det er en stor jobb å sørge for at bildene som blir publisert ikke er for sterke. Dette gjelder både på NRK.no, Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat.
– Vi er nøye på ikke å videreformidle bilder som er for sterke. Det er en vanskelig balansegang å formidle virkeligheten når virkeligheten blir for sterk, sier Andersen.
Også i NRKs dekning har det forekommet bilder som publikum har reagert på. Men Andersen mener det er viktig å vise faktiske bilde fra åstedet.
– Det betyr ikke at vi ikke skal bruke bilder av det som faktisk har skjedd, men det er ikke nødvendigvis vår oppgave å trykke de verste bildene, forteller hun.
