Hopp til innhold

«Snømannen»-regissør: – Vi hadde for dårleg tid

For kort tid til opptak, gjorde arbeidet med å lage «Snømannen» vanskeleg, seier regissør Tomas Alfredson til NRK. Men han seier han «skiter» i at filmmeldarane meiner filmen er full av faktafeil.

Gallapremiere for Snømannen

Tidspresset var den største utfordringa då «Snømannen» skulle spelast inn i fjor, seier regissør Tomas Alfredson til NRK.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I løpet av nokre hektiske vintermånader i fjor blei opptaka til «Snømannen» gjort i blant anna Oslo, Bergen og Rjukan. Men då dei kom til klippebordet, mangla dei framleis mykje av historia, seier regissør Tomas Alfredson til NRK.

– Vi hadde ein altfor kort opptaksperiode i Norge. Vi fekk ikkje med oss heile historia, og då vi kom til klippebordet, oppdaga vi at det var mykje som mangla. Det er som når du legg eit stort puslespel, og så manglar det bitar som gjer at du ikkje ser heile bildet.

Han anslår at mellom ti og femten prosent av handlinga mangla då dei skulle klippe filmen. Det gjorde arbeidet vanskeleg. Løysinga blei at dei gjorde opptaka som mangla i London.

– Det skjedde veldig brått. Vi fekk plutseleg melding om at no har vi pengane, og kan gjere opptak i London.

Filmtraileren til «Snømannen»:

«Skiter» i faktafeil

Filmen får hard medfart frå norske filmmeldarar. Med nokre få unnatak har dei vore ganske samstemte i at dette er ein dårleg film, der dei fleste kastar terningen til ein toar. Fleire av kritikarane peikar på faktafeil, som at Harry Hole køyrer Atlanterhavsvegen når skal køyre frå Oslo til Rjukan.

– Dette er ikkje ein dokumentarfilm om geografien i Norge. Eg ville lage ein fiktiv spenningsfilm. Så sjølv om ikkje alt stemmer geografisk, så skiter eg i det, seier Alfredson.

Ifølge Alfredson har folk i produksjonsselskapet fått gode tilbakemeldingar etter amerikanske visingar. Desse omtalane blir truleg publisert først neste veke, når filmen har amerikansk premiere. Men den norske kritikken ønsker ikkje Alfredson å kommentere.

– No har eg laga denne filmen, og eg kan ikkje endre på noko no. Så kjem det filmmeldarar som har sine synspunkt på filmen. Men som regissør kan ikkje eg ha meiningar om desse meiningane. Det blir bakvendt for meg.

The Snowman

«Snømannen» er blant anna spelt inn på restauranten Schrøder, som er stamkafeen til Harry Hole i bokserien til Jo Nesbø.

Foto: Jack English / United International Pictures

Kan bli filmserie

No er Alfredson spent på korleis filmen blir motteke av publikum. Denne helga er det premiere i store delar av Europa og Midtausten, medan Amerika og Australia følger etter neste helg, før det blir Asia-premiere i november. Dersom mange nok ser filmen, kan det fort kome fleire Hole-filmar.

– Vi har laga ein slutt som skal kunne opne for fleire filmar. Og dersom publikum likar det dei ser, kan det hende det kjem meir. Det er i alle fall nok bøker om Harry Hole å ta frå, seier Alfredson.

«Bakomfilm» om Snømannen laga av Universal:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober