Hopp til innhold

– Passbilder gjør deg vanskelig å kjenne igjen

Hvert tiende år må alle gjennom samme grufulle opplevelse. Med stivt smil og blikket rett fram møter vi opp i fotoautomaten på politistasjonen for å ta nye passbilder. Nå viser ny forskning at bildet uansett ikke blir særlig egnet til å kjenne deg igjen.

Passbildekollasj

Passbilder er et dårlig utgangspunkt for å kjenne igjen folk, ifølge britiske forskere. Slik er bildene til tre NRK-journalister.

Foto: Privat

Alle som har behov for å kontrollere hvem andre er, kjenner til det lumske passbildet. Noen er heldige ogser ut som seg selv, mens andre ser ut som om de har sett fanden på flat mark.

Vi i NRK.no ha ditt passbilde for å se om du ligner på deg selv! Send både passbilde og et vanlig bilde til dittbidrag@nrk.no!

– Smil skjuler trekkene

Mange blir misfornøyde når nye passbilder må tas, og en vanlig gjenganger er at man ikke ligner på seg selv. Nylig ble dette bekreftet av britiske forskere, som faktisk slo fast at passbilder gjør oss mindre gjenkjennelige.

– Vi blir fortalt at vi ikke skal smile på passbilder fordi det skjuler trekkene i ansiktet, men det motsatte kan faktisk være tilfellet, sier Rob Jenkins, forsker ved Universitetet i Glasgow.

Sammen med en forskergruppe har Jenkins sett på hva som kjennetegner ulike mennesker, noe de har gjort ved å manipulere bilder av både kjente og ukjente personer. De manipulerte også bilder av forsøkspersonene, som siden hadde problemer med å kjenne igjen seg selv.

Kontrollerer 2,4 millioner pass årlig

Lars Hegstad er konstituert seksjonsleder ved grense- og forvaltningsseksjonen på Gardermoen politistasjon, og driver en seksjon som jobber med å kjenne igjen folk fra passbilder. Han forteller at de sjeldent har problemer med å kjenne igjen reisende.

– De fleste pass er gyldige i ti år, og det hender jo at folk forandrer seg i løpet av en slik periode. Men ellers klarer vi stort sett å kjenne igjen de vi har foran oss.

Til sammen kontrollerer politiet på Gardermoen 2,4 millioner pass hvert år, og ifølge Hegstad er det ofte slik at personen som står i kontrollen ikke er den han gir seg ut for å være hvis han er vanskelig å kjenne igjen.

– Det hender også at vi får såkalte look-alikes som reiser på andre sine pass. I så fall er jo både papirene og bildene ekte, men personen som reiser er en annen.

I slike tilfeller har Gardermoen politistasjon flere dokumentgranskere som kan undersøke både passet og den reisende grundigere. Det gjør de ved å se nærmere på detaljer som avstanden mellom øynene, hvordan ørene er festet til hodet og hvordan nesen ser ut.

Foto av tre journalister

Slik ser de tre journalistene i toppen av artikkelen ut i det virkelige liv.

Foto: Ievgeniia Prytula / Privat / Einar Yohsuke Kosaka

Gjengir ikke ansiktet

Rob Jenkins har skrevet en rekke artikler om hvordan man tolker og kjenner igjen ansikter og bilder, og er enig i at passbildet i seg selv ofte ikke er nok til å sikkert fastsette identiteten til en person.

– Vår forskning slår fast at bilder ikke nødvendigvis er en god måte å gjengi et ansikt på, sier han til Daily Mail.

Dermed slår han fast noe mange av oss har hatt en mistanke om lenge, nemlig at man sjeldent ser spesielt bra ut på et passbilde.

Vi i NRK.no vet at det finnes mange passbilder der ute som ikke ligner på eieren, og vil gjerne høre din historie. Send oss et bilde av både pass og deg selv til dittbidrag@nrk.no!

Nye maskiner overtar

For passkontrollørene og andre som lever av å sjekke pass blir dårlige bilder uansett et mindre problem i framtiden.

Hegstad opplyser at det snart innføres automatisk passkontroll på Gardermoen. Dette er avanserte maskiner som kjenner igjen ansiktet til passinnehaver.

– Avanserte kameraer tar et bilde av den reisende, og dette blir sammenlignet med informasjon som ligger lagret i en databrikke i passet.

Denne informasjonen består av såkalt biometrisk data, som mål på øyeavstand og andre karakteristiske kjennetegn.

Foreløpig er det uklart når en slik kontroll blir installert i Oslo, men Hegstad håper at det skal bidra til å gjøre det enda lettere å kjenne igjen de reisende, blant annet siden de kan observere flere detaljer.

– Målet med disse maskinene er at vi skal klare å kontrollere flere folk, slik at det går raskere gjennom kontrollen, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober