- Jeg var snart fem år, og jeg kunne ikke vite at dette skulle bli mitt første minne om krig. Eller var det om fred?
Spør Gunnar Stålsett i det kåseriet vi sender 1. juledag.
- (åpnes i nett-tv)
Hjemmelaget juletre
Den tidligere Oslo-biskopen vokste opp i Repvåg ytterst i Porsangerfjorden i Finnmark.
Foreldrene hadde finske aner og farfaren var streng læstadianer. Verken gardiner eller juletre fant veien til hans hus. Men Stålsetts far var av en annen mening. Tre skulle det være!
En rett staur ble gjennomboret med små hull. Greiner av einer ble sirlig plassert fra bunn til topp, kortere og kortere jo lenger opp man kom. Til slutt hjemmelaget pynt.
- Det fineste juletreet jeg noengang har sett, erindrer Stålsett.
Da verden kom til Repvåg
Første skoledag på internatskolen i Repvåg. Elevene samles rundt flaggstanga.
Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIXPå det lille stedet lå også Europas nordligste internatskole. 75 familier sendte sine barn dit, og Stålsett erindrer både gråt og savn fra de barna som savnet foreldrene sårt.
Krigen brakte verden til den lille bygda ved Nordkapp. Der alle dører stod åpne, og der båtene alltid hadde årer.
Hjerterom og husrom
Hjemme hos familien til Gunnar Stålsett ble de flere under krigen. En tobarnsmor fra nabobygda opplevde at mannen, som opprinnelig var polsk jøde, ble sendt til en fangeleir sørpå. Hun måtte forlate huset sitt.
Løsningen ble å flytte inn i det store huset til Stålsetts familie. De tre fikk to soverom og så delte man på stue og kjøkken.
Han minnes en julekveld som var varm og knitrende, andektige små barnehender holdt krus fylt med morens sjokolade.
Uventet besøk
Et dunk i veggen rettet oppmerksomheten mot vinduet. Tre tyske soldater stod og kikket inn i sprekken mellom blendingsgardin og vinduskarm. For å få et glimt av norsk julefeiring.
Hvordan det gikk da de ble invitert inn i varmen, kan du høre mer om i julefortellingen 1. juledag, eller på nett når du ønsker det.
