– Kjenner vemod og takknemlighet

Han snakker på vegne av seg selv og Joachim Rønning.

Filmen bygger på den virkelige historien om motstandsmannen Max Manus, soldat i Kompani Linge og en av storsabotørene i Norge under andre verdenskrig. Gunnar Sønsteby var en viktig aktør i den samme historien.

– Sønstebys ærlighet var helt nødvendig for at vi skulle kunne gi et rettferdig og sant bilde av hvordan motstandskampen var. Det er trist at han er død, men vi er både stolte og glade over å ha samarbeidet med ham, sier Sandberg.

Knut Joner spilte Gunnar Sønsteby i filmen. Sønsteby stilte seg til disposisjon for den unge skuespilleren og bød på seg selv.

– Han var veldig sjenerøs og ydmyk i forhold til seg selv, selv om han var en så viktig historisk person. Han var så lite redd for hvordan vi kom til å fremstille historien, og hadde tillit til at det kom til å bli noe han kunne stille seg bak, sier Knut Joner.

Var det viktig for deg?

– Det var ekstremt viktig. Første gang jeg skulle møte ham, var jeg veldig nervøs. Men det rant bare bort da jeg møtte ham. Jeg var veldig heldig som fikk samarbeide med ham, sier skuespilleren.

– Viktig tidsvitne

– For oss var det veldig viktig å ha med et tidsvitne som kunne fortelle hvordan alt var. De hadde alle holdt så mye hemmelig, men kunne åpne mer opp mot slutten av sine liv, sier regissøren.

Da Sønsteby hadde sett «Max Manus» sa han: – Dette er en realistisk film.

• Se intervjuet i Morgennytt

Han sa at han syntes filmen hadde klart å gjenskape viktige begivenheter som han selv hadde skrevet om i bøker, men som ble mye sterkere på film.

Nye generasjoner

– Dermed gjør de inntrykk på et yngre publikum og bringer historien videre til nye generasjoner, sa Sønsteby

– Da følte vi at vi hadde fått «godkjent», sier Espen Sandberg.