Nettbearbeiding: Ingrid Wold
Reinsdyret er en dyreart som lever vilt i deler av Skandinavia, men det finnes også mange tamrein i de samme områdene. Det finnes flere underarter av rein som likner på hverandre, men som allikevel er en del forskjellige. De ville underartene er skogrein, fjellrein og svalbardrein.
Svalbardrein (Foto: NRK)
Den spesielle svalbardreinen
Som navnet sier lever svalbardreinen på Svalbard, og den skiller seg fra fastlandsreinen både av utseende og gjennom sine arveanlegg. Man vet ikke helt sikkert hvor den kommer fra. Det er mulig at den er i slekt med pery-caribouen og at den har vandret over til Svalbard fra Canada etter siste istid.
Skjermet for rovdyr
Svalbardreinen har utviklet seg i et miljø uten store landrovdyr, og det er faktisk en av grunnene til at den har et litt annet utseende enn slektningene på fastlandet. Den har nemlig kortere bein enn fastlandsreinen. En av grunnene til det, er at den har kunnet leve et mer rolig liv uten frykt for å bli jaget av raske rovdyr, som for eksempel ulven.
Klimatilpasset
Klimaet på Svalbard er jevnt over tøffere enn på fastlandet. I et slikt miljø er det en fordel å ha korte bein og en butt kropp. Det gjør at overflaten til dyrene blir minst mulig i forhold til vekt og volum, og da taper dyrene minst mulig varme. Reinen på fastlandet mister altså mer varme gjennom de lengre beina og den mer langstrakte kroppen.
Illustrasjon: Marit Bardal, Adresseavisen
Visste du at...
…svalbardreinen er så tam at vi nesten kan ta på den før den trekker seg unna? En av grunnene til dette er at svalbardreinen har ikke mange naturlige fiender. Den har derfor ikke utviklet samme frykt for andre pattedyr som slektningene fra fastlandet. En annen grunn er at den lever på så mager kost at den ikke tør å flykte før den absolutt må, fordi det koster så mye energi å flykte unna farer. Dyrene rasjonerer på energiforbruket og utnytter energien maksimalt. De holder seg mest mulig i ro på plasser med mye lav.
Foto: NRK
…når dyrene er helt i ro, står energiforbruket på sparebluss? I aktivitet og i kulde må dyrene øke energiforbruket for å holde kroppstemperaturen konstant. Takket være reinens spesielle tilpasninger til kulde kan lufttemperaturen falle ned til 40 kuldegrader før dyrene må øke energiforbruket for å holde varmen.
…hele årsveksten til reinsdyrene skjer om sommeren? Om vinteren stopper veksten opp og forbrenningen går ned. All energien fra maten (lav) går med til å holde varmen og holde nødvendige prosesser i kroppen i gang.
…rein har et spesielt godt utviklet system i mulen som virker som en varmepumpe? Systemet består av et nettverk av blodårer som gjør at utåndingsluften avkjøles på veien fra luftrøret til neseborene, og innåndingsluften varmes opp i mulen før den kommer ned i lungene. På denne måten taper dyrene lite varme når de puster, samtidig som vanntapet reduseres fra åndedrettet.
...om vinteren er reinens eneste tilgjengelige vannkilde snø eller is?
…om vinteren vokser kantene av klovene betraktelig, og hårlaget mellom putene vokser og danner hårtjafser? Putene blir beskyttet mot snø og kulde. I tillegg får klovene bedre bæreevne.
… at i motsetning til de fleste andre hjortedyr har reinenes mule et tett, isolerende hårdekke? Hvert hår er bygget slik at det er tykkest på midten og smalner av mot spissen og ned mot roten. På denne måten får reinen et varmeisolerende luftlag inn mot huden. Hvert hårstrå har luftfylte margceller som også virker varmeisolerende.
Foto: NRK