I Anno tester 14 deltakere ut hvordan livet var for 250 år siden. Det meste var annerledes, også farmasien og legevitenskapen.
– Blant annet brukte legene urin for å stille en diagnose. De så på den og luktet på den, og noen ganger smakte de også på den for å sjekke om det var noe som ikke stemte. Dette gjorde de til langt utpå 1800-tallet, sier kunsthistoriker og apotektekniker Nina Aldin Thune.
På 1700-tallet var det begrenset med utdannede leger og farmasøyter i Norge, og kunnskapen de hadde var mye basert på overtro og gamle teorier. Det ble utført kirurgi også den gangen, men det var håndverkerne bartskjærere som foretok alt fra årelating til amputasjoner.
Likevel var det ikke fritt fram for hvem som helst.
– For å drive apotek måtte man ha en utdanning. Den første utdanningen var i København, før den kom til Norge. Det var en del teknikker man måtte kunne, og en del plantevitenskap før man fikk bevilgning av kongen til å drive som farmasøyt, sier Thune.
(Saken fortsetter etter videoen)
Selda lager medisiner anno 1764 og tester de ut på frivillige.
Erfaringsbasert vitenskap
Det første apoteket i Norge åpnet i Bergen i 1588. I 1595 mottok Nicolaus de Freundt Norges første apotekbevilling av kong Christian IV, og Svaneapoteket, som er i drift den dag i dag, åpnet.
På den tiden var det vanlig at alle apotek hadde egne urtehager, da de fleste medisiner og behandlinger var plantebaserte.
– Vitenskapen de hadde på den tiden var mer erfaringsbasert enn kunnskapsbasert. Likevel er det mye av det som ble gjort for mange hundre år siden som er grunnlaget for moderne medisin vi kjenner i dag, sier Thune.
For eksempel ble digitalis, et legemiddel laget av planten Revebjelle, oppdaget for mange hundre år siden. Det viste seg at det hadde effekt på hjertesykdommer.
– Digitalis brukes fortsatt i dag, men er syntetisk fremstilt, sier Thune.
- LES MER: – Her skal bergenserne egentlig ikke skarre på r-en
- LES MER: Tore ute av Anno: – Sov i en uke da jeg kom hjem
Blodigler på salg
En av 1700-tallets mest brukte behandlinger var årelating ved bruk av blodigler. Datidens medisinere trodde at sykdommer oppsto på grunn av ubalanse i kroppsvæsker, og blodiglene skulle tappe kroppen for urent blod så balansen kunne gjenopprettes.
Blodigler har vært populære å bruke i medisinvitenskapen, og de ble solgt på apoteker i Norge så sent som langt inn på 1900-tallet.
– Blodigler blir fortsatt brukt i dag i forbindelse med kirurgi, for at blodet ikke skal koagulere, sier Thune.
- Se Anno fredag klokken 19:55 på NRK1
