– Prisen på streaming må opp

– 99 kroner i måneden er altfor billig for å kunne spille av all musikk i verden, sier direktør i plateselskapet Warner Music Norge Guttorm Raa.

Han mener prisene på streamingtjenestene ble satt unaturlig lavt da de ble lansert, og at tiden er inne for å øke dem.

– Prisen ble satt så lavt fordi man konkurrerte med gratisnedlasting. Hadde man ikke hatt ulovlig nedlasting ville ingen klaget på om prisen for eksempel var 199 fra starten av, sier han.

– Bredden truet

Guttorm Raa representerer et av de største plateselskapene i Norge, og det er nettopp de store selskapene som tjener gode penger på streaming ved at de har store kataloger med gammel musikk.

Han deler likevel bekymringen til de små selskapene, som sliter med å skaffe inntekter gjennom strømmetjenestene.

– Noe av bredden står i fare for å forsvinne Og det er også synd for oss som er store. Vi er jo veldig avhengige av dynamikken og samarbeidet med de små, sier han.

Raa påpeker at den norske platebransjen ikke er i nærheten av å omsette for så mye som de gjorde i toppåret 2000, da omsetningen var på 980 millioner kroner.

De små selskapene har tatt til orde for at staten må inn med omstillingsmidler, sånn at de skal komme i takt med den teknologiske utviklingen.

Raa er enig i at det kan være en god ide.

Samtidig mener han at høyere priser på streamingtjenestene vil kunne bidra til å sikre bærekraftighet og tilfang av ny kvalitetsmusikk.

– Det er viktig at det satses på ny norsk musikk. Men også vi ser at det kan være vanskelig å tjene penger på artister som ikke når ut til de aller største massene med dagens streaminginntekter, sier han.

• Les også: Norsk plateselskap kutter strømming

Vil differensiere

Direktør for den norske streamingtjenesten Wimp, Per Einar Dybvik, utelukker ikke at prisene kan øke, men det er foreløpig ingen planer om dette for standardtjenestene.

– For veldig mange av våre brukere er det åpenbart at produktet vi leverer er kjempebillig. Problemet er at for deler av kundegruppen er dagens prisnivå høyt nok, sier han.

Wimp jobber nå med flere modeller for å kunne hente inn mer penger fra brukerne.

– Utfordringen er å differensiere produktet vårt, sånn at enkelte grupper betaler mer. Blant annet ønsker vi å lage en tjeneste hvor man kan få bedre lydkvalitet for en høyere pris, sier han.

– Skal gjøre det vi kan

Dybvik skjønner bekymringen over at populærmusikk og hits har hatt en fordel når det gjelder å tjene penger på streaming.

– Jeg forstår veldig godt at det finnes små plateselskap og artister som har problemer med å tjene penger på streaming. Vi skal gjøre det vi kan for å øke prisene, og håper også at det kan bidra til å hjelpe de små selskapene til å drive mer bærekraftig, sier Wimp-direktøren.

Dybvik påpeker at streaming kun har vært tilgjengelig i markedet i 3–4 år, og at man må kunne forvente at bransjen trenger tid på å utvikle seg.

Utviklingen de siste årene har gått raskt, og tall fra Ifpi viser at streaming stod for 46 prosent av musikksalget i første halvår i år.

• Les også: Streaming er størst

Beholder prisnivået

Den største strømmetjenesten i Norge, Spotify, har foreløpig ingen planer om å sette opp prisene.

– Vi synes vi har et bra prisnivå, det ligger på 1200 kroner i året for hver betalende bruker. Man må se på markedet som helhet. En betalende bruker hos Spotify betaler mer i året enn hva snittkundene gjør hos nedlastingstjenester, sier PR-sjef for Spotify i Norden Sofie Grant.

– Vi det være mulig for plateselskapene å tjene like mye på streaming som de gjorde på cder?


– I Sverige begynner vi å nærme oss CD-nivåer på utbetalingene til plateselskaper. Vi ser en sterk økning i utbetalingene også i Norge, og Spotify er i dag den største inntekstkilden for norske plateselskap, sier Grant.

70 prosent av inntektene til Spotify går til rettighetshaverne, ifølge selskapet selv.

De har ingen direkte avtaler med artister, men har avtaler med plateselskapene, som igjen betaler ut penger til artistene.

– Har alle muligheter

Grant er ikke enig i at det det kun er mainstream-musikk som lønner seg for plateselskapene på Spotify.

– Så lenge man kan bygge et publikum finnes det alle muligheter i verden. Via Spotify når man et milliontalls musikkfans i Norge, og har mulighet til å bygge et publikum utenfor landets grenser, sier hun.

Streamingelskapene går ikke ut med tall på hvor mange betalende kunder de har i hvert land.

Wimp opplyser at de har 350.000 kunder fordelt på Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, og at hovedvekten av kundemassen er i Norge.

Spotify opplyser at de totalt har 20 millioner aktive brukere, og at 5 millioner av dem er betalende. Dette er fordelt på 17 land.

En spørreundersøkelse i 2010 antydet at 1,3 millioner nordmenn brukte Spotify, og at 247.000 av disse var betalende brukere.

Tallet har trolig økt mye siden den gang.

• Les også: Vil ha «krisehjelp» til platebransjen