Hopp til innhold

– Papiravis? Hva er det?

Det kan være et spørsmål dine barnebarn vil stille, om én generasjon. På 20 år har VGs papiropplag falt med flere hundre tusen.

Aviser

PAPIRAVIS TIL MORGENKAFFEN: Muligens blir det vanskelig å oppdrive om en generasjon. Da vil du måtte forklare barna hva en papiravis var, ifølge førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Erik Wilberg.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

VHS

ET VAGT MINNE? Det vil muligens også papiravisen være om én generasjon.

Foto: SPENCER PLATT / Afp

Husker du VHS-en? Om én generasjon er kanskje papiravisen et like vagt minne. Fra 1994 til 2014 har VGs papiropplag falt fra 400 000 til under 140 000, skriver Journalisten. I januar viste opplagstallene for avis-Norge en samlet nedgang på 10,4 prosent for papiravisene bare i 2014.

I går kom bekreftelsen på at VG, som er flaggskipet i norsk avisbransje, kutter. Dette kan være starten på en ny runde med kutt i Medie-Norge og dessuten at en rekke norske aviser vil komme ut færre dager i uken innen få år, mener ekspert på medieøkonomi, Erik Wilberg.

– En generasjon fra nå så kan det nok hende at vi vil snakke om at i gamle dager så leste bestefar avis, men det gjør vi ikke nå lengre for nå har vi det på flere plattformer, sier han.

– Avisene har en tung kostnadspost i trykk og distribusjon. Skal denne kostnaden veltes over på stadig færre eksemplarer blir det dyrt etter hvert. Da vil vi se om 2–3 år at flere aviser vil måtte gå ned i antall utgivelser per uker, sier Wilberg.

Ugjenkallelig utvikling

Sjefredaktør Torry Pedersen i VG.

UGJENKALLELIG: Redaktør i VG, Torry Pedersen, sier vi vil se det når vi vil, hvor vi vil. – En ugjenkallelig utvikling.

Foto: Tone Staude / NRK

Redaktør i VG, Torry Pedersen, deler hans analyse. VG nedbemanner sjelden, men i år ble det for tøft.

– På sikt vil mediekonsumet bevege seg ytterligere i digital retning. Det gjelder både for skriftbasert lesing og levende bilder. Vi vil se det når vi vil, hvor vi vil. Den utviklingen er ugjenkallelig, sier han.

For de fleste aviser i Norge går opplaget ned, og det har det gjort i flere år. Som en følge av det og overgangen til det digitale går også annonseinntektene på papir ned.

– Hvis opplaget fortsetter å falle så vil alle norske aviser måtte gjøre produkttilpasninger på en eller annen måte. Da er både frekvens, sideantall og distribusjonsområde tiltak man kan iverksette.

– VG er selve flaggskipet i avisnorge. Når de får problemer er det et signal om at også andre kan ha det litt vanskelig, sier professor Arne Krumsvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Tjener nok ikke penger hver dag

Han tror også en del aviser vil måtte kutte antall utgivelser i uka fremover. Også løssalgsavisen VG.

– Jeg er ikke sikker på at de tjener penger hver dag de kommer ut i dag, dette er noe de regner nøye på.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)