Hopp til innhold

– Norske journalister står fritt til å gjøre meg overflødig

Den anonyme mediekritikeren Doremus Schafer mener norsk offentlighet trenger flere refsere som ham. Selv mener han det holder at redaktørene hans vet hvem han er og hvilke bindinger han har.

Doremus Schafer

ALIAS DOREMUS: Den anonyme bloggeren Doremus Schafer har fått 50.000 av Fritt Ord for å drive en mediekritisk spalte, og leverer kommentarartikler til Journalisten, Manifest og Dagbladet.

Foto: NRK

Fredag skriver NRK at Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum kritiserer norske redaktører for å trykke Doremus Schafers anonyme kommentarer.

I et essay i Aftenposten har Schafer selv skrevet et lengre forsvar for praksisen, der han peker på flere problemer med å opptre ved fullt navn i nettdebatten.

NRK har tatt kontakt med bloggeren for å få et svar på Stavrums kritikk. Intervjuet er gjort per e-post.

Ble møtt med skepsis

Hva svarer du til Stavrums kritikk av din anonymitet?

– Enkelte opplysninger om meg har omverdenen ikke tilgang til fordi jeg har pseudonym, men informasjon om mine sympatier og antipatier, og eventuelle slagsider, har man faktisk ganske god kjennskap til gjennom min nettaktivitet over de siste to årene. Samtidig har også redaksjonene gjort det klart at de har kontrollert at jeg ikke har noen koblinger til partier, politiske organisasjoner, eller medier, og at jeg ikke opptrer i noen «parallell» offentlig rolle. Det er jo heller ikke slik at vi lesere har tilgang på ubegrenset kunnskap om deg eller andre journalister, bare fordi dere skriver under fullt navn.

Har anonymiteten din blitt møtt med motstand fra redaktører?

– Både Journalisten og Manifest Tidsskrift var i utgangspunktet svært skeptiske til at jeg skulle skrive under pseudonym. Men etter at de hadde fått innsyn i min konkrete og særskilte begrunnelse for dette, konkluderte de begge med at dette var et av de sjeldne tilfellene der pseudonymitet var berettiget.

Har fått fiendtlige reaksjoner

Hvilke reaksjoner har du blitt møtt med fra medier og journalister?

– Noen har vært nesten direkte fiendtlige, andre har vært entydig positive, de fleste har ligget et sted i mellom. Men det virker som det er en gradvis tilvenningsprosess.

Hvor mener du selv norske redaktører bør legge terskelen for anonyme kommentatorer?

– Jeg syns en rimelig terskel er der hvor mine redaksjoner har lagt den: At fullt navn bør være hovedregelen, men at man også kan slippe til pseudonyme der hvor det fins gode grunner til det, og at redaksjonen da tar et ekstra ansvar for å kontrollere for mulige skjulte bindinger.

Trenger det norske medielandskapet flere «refsere»?

– Ja, i aller høyeste grad. Og til alle de mediefolk som misliker min posisjon og pseudonymitet, vil jeg påpeke at hver og en av dem står fritt til å utkonkurrere meg og gjøre meg overflødig, ved å luke ut sine egne feil og påpeke andres feil før jeg rekker å gjøre det selv.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober